DEBATT: «Takk for vilje til åpen debatt om viktige spørsmål. Den dreier seg om hva som er misjonens oppgave», skriver Jon Kvalbein i sitt svar til Generalsekretær Jeffrey Huseby og leder av seksjon for menighet Sven Ebbel Skjold i NLM. Illustrasjonsfoto: Johanna Hundvin Almelid  Foto: Johanna Hundvin Almelid

Misjonens spesielle oppdrag

fredag 20. april 2018

Kristenliv

Misjonen bør fortsatt konsentrere seg om formidling av evangeliets budskap, som alltid følges av diakonal omsorg.

Generalsekretær Jeffrey Huseby og leder av seksjon for menighet Sven Ebbel Skjold har på vegne av Det Norske Misjonsselskap (NMS) gitt en respons i Dagen 10. april på min utfordring i Dagen 4. april.

Takk for vilje til åpen debatt om viktige spørsmål. Den dreier seg om hva som er misjonens oppgave. Den vestlige, liberale teologien setter Bibelens autoritet til side, og klassisk evangelisk misjonsengasjement blir forskjøvet i retning av større innsats for å bedre menneskers livsvilkår. På denne måten vil man oppnå at kirken får større sympati og oppslutning.

Noen kirker har vedtatt å vie likekjønnede par i ekteskap. Dette har ført til dyptgående splittelser over hele verden. Da Svenska Kyrkan vedtok dette, besluttet den etiopiske Mekane Yesuskirken å bryte samarbeidet.

For et år siden gjorde Den norske kirke (Dnk) tilsvarende vedtak. Men generalforsamlingen i NMS vedtok sist sommer å utvikle samarbeidet med Dnk. Huseby og Skjold mener at dette tjener misjonens ærende. Mange kristne vil være uenig i dette.

Bibelen forteller oss at et samliv mellom to av samme kjønn er «skammelig utukt» som er uforenlig med å «arve Guds rike». Da kan ikke et misjonsselskap som ønsker å vinne mennesker for Guds rike unnlate å ta tydelig avstand fra en kirke som vil velsigne et liv som er i strid med Guds vilje.

Huseby og Skjold skriver at de vil forholde seg til kirkemøtets vedtak om at to syn skal ha livsrett i kirken. Men dersom det liberale synet er forførende vranglære, er det ikke holdbart å gi dette synet livsrett i kirken.

Især blir dette alvorlig når Huseby og Skjold begrunner sin distanserte holdning til samkjønnet ekteskap slik: «I stedet konsentrerer vi oss om vårt helt spesielle oppdrag som misjonsorganisasjon: Evangeliet til folkeslagene.» Evangeliet om frelse og tilgivelse kan ikke skilles fra formaningen «synd ikke mere». Misjonens mål er at mennesker blir Jesu disipler, og dermed også innretter sitt liv i samsvar med det sjette bud.

Huseby og Skjold ønsker at NMS skal «konsentrere seg om vårt helt spesielle oppdrag som misjonsorganisasjon: Evangeliet til folkeslagene». Men samtidig har de formulert oppdraget i tre ledd – «å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet».

De to siste målsettingene kan neppe sies å være en misjonsorganisasjons «helt spesielle oppdrag». Det finnes mange politiske partier og humanitære organisasjoner som arbeider for dette formålet. Kristne kan gjerne samarbeide bredt i en slik sammenheng. Men budskapet om Jesus til frelse og nytt liv er det bare kallsbevisste kristne som kan bringe. Og det er dette Jesus kalte oss til.

Klassisk misjon har tenkt at når evangeliet mottas i tro, vil kristne mennesker bli drevet av Kristi kjærlighet til omsorg for alle medmennesker. Det kristne menneskesynet fremholder at alle er skapt av Gud med samme verdi. I det kristne budskap ligger en drivkraft til endrede samfunnsforhold.

Norsk misjons særlige oppgave er ikke å være en direkte politisk aktør for å endre fordelingspolitikk eller maktstruktur i et annet land. Men der evangeliet blir mottatt, får det følger i samfunnslivet. Det har skjedd i Norge, for eksempel ved Hauge-vekkelsen. Og det er skjedd i mange andre land.

Misjonen bør fortsatt konsentrere seg om formidling av evangeliets budskap, som alltid følges av diakonal omsorg.