En menneskeverdets apostel
Johannes Paul II enset knapt hva han spiste. For ham var hovedoppgaven å forkynne Kristus til hvert eneste menneske på jorden, å fortelle Det glade budskap om hvordan Kristus har gjenreist den enkeltes menneskeverd.
En av de store apostler for menneskeverdet i moderne tid har vært pave Johannes Paul II. Utrettelig, helt fra starten av sitt virke, forkynte han hvordan Guds kjærlighet til mennesket skjenker mennesket en uforlignelig og uutslettelig verdighet helt fra skapelsen av.
Denne verdigheten har både sitt utspring og sitt mål i den kjærlighet Gud er, og sitt ypperste uttrykk i Jesu Kristi ultimate kjærlighetsoffer for hver enkelt av oss på korset.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Helt fra sitt aller første rundskriv – encyklikaenMenneskenes Frelser – gikk pave Johannes Paul II løs på den enorme oppgaven det var å overbevise det 20. århundrets mennesker om deres verdighet i Guds øyne.
Mennesket kan ikke leve uten kjærlighet, skrev Johannes Paul II, det forblir uforståelig for seg selv, det mister all mening av syne uten kjærlighetens dimensjon.
Ved sin uendelige kjærlighet åpenbarer Jesus Kristus for mennesket hvem mennesket virkelig er og hvilken kjærlighet det er kalt til. Kjærligheten Kristus viser beseirer vår synd, beseirer døden for alltid. Slik gjenreiser Kristus vårt menneskeverd, han som, som ingen annen, var det fullkomne avbilde av Skaperen.
Den 22. oktober, feiret Den katolske kirke den årlige minnedagen for Johannes Paul II, og det gir anledning til å se tilbake på en person som har satt sitt preg ikke bare på Kirken, men også på verdenshistorien.
Som erkebiskop av Kraków hadde han stått klippefast på de troendes rett til å gi uttrykk for sin tro i det da kommunistdominerte Polen. Denne retten fortsatte han å kreve overfor kommunistregimet som pave. Det er neppe tilfeldig at han ble forsøkt tatt av dage i 1981.
For Kirken i øst representerte han et håp som ga mot til handling, for de totalitære regimene den personifiserte trussel. Selv tilskrev han Guds intervensjon at nasjonene i Øst-Europa gjenvant sitt selvstyre og Muren falt. Han bekymret seg likevel til sin død over sekulariseringen disse nasjonene ble gjenstand for.
Kardinal Stanislaw Dziwisz, som hadde studert under Karol Wojtyla, og ble hans personlige sekretær, har fortalt hvordan folk tidlig ble grepet av ektheten i denne polske prestens og etter hvert biskopens Kristusetterfølgelse:
Helt ned til de alminneligste ting satte Karol Wojtyla alltid Kristus først, og ga avkall på alt som kunne gi ham komfort. Dziwisz beskriver hans allergi mot verdslig prakt og verdslig makt:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Johannes Paul II enset knapt hva han spiste. For ham var hovedoppgaven å forkynne Kristus til hvert eneste menneske på jorden, å fortelle Det glade budskap om hvordan Kristus har gjenreist den enkeltes menneskeverd, slik at vi fullt ut kan kalles Guds barn.
Det er ikke tvil om at Johannes Paul levde helt i og for Gud. Derfor har Kirken erklært ham som hellig (2014). Den rikholdige arven av rundskriv, apostoliske formaninger, prekener og taler som Johannes Paul II har etterlatt seg, kan kristne over hele jorden ha glede og nytte av å lese i lang tid fremover.
