Mange trær – lite frukt

«Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort», sier evangeliet. Dette bibelordet fører oss rett inn i dagens situasjon i Norge.

«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han for at den skal bære mer frukt.

Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.»

Teksten fører oss rett inn i den situasjonen Norges kristenhet befinner seg. Sommerens store stevner som samlet titusener av kristne forteller oss at det er ikke mangel på trær. Men faktum er at det er mangel på frukt. Mange, veldig mange, kommer fram til forbønn ved avslutning av de fleste møtene under disse kampanjene.

Jeg tror ikke noen mistenker meg for å være imot Bibelkampanjer. Jeg har stått på prekestoler i dette landet i mer enn sytti år. Jeg er også takknemlig for ethvert lysglimt når det gjelder åndelig fremgang som er å spore i flere menigheter, og helst blant de nye. Så har jeg et hjertesukk. Med så mange trær og med så mange samlinger, hvor blir det av den frukt som Jesus etterlyser?

Det må gjøre vondt i Guds hjerte å se vår likegyldighet på dette området. Midt i vår tekst leste vi om frukt, mere frukt og mye frukt. Her har du tre skalaer. Dersom vi kristne i Norge kunne være på øverste skala, var dette landet vårt igjen blitt et kristent land.

Det betyrat det hellige ansvar hviler på skuldrene til oss som sier at vi tilhører den Herre Jesus Kristus. Det er imidlertid stor forskjell mellom å si og å gjøre. Hemmeligheten når det gjelder frukt kan staves «helliggjørelse.» Da står vi innfor et nytt dilemma. Kjære forkynnere, kvinner og menn, unge og eldre. Hvordan står det til med undervisningen om Bibelens helliggjørelseslære?

Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen ut fra Kristi ord.

Jeg må også nevne den muligheten vi står overfor. Hva betyr lite og ingen frukt? Folk omkring oss, folk i nabolaget, folk under våre prekestoler, sulter ihjel i benkeradene. Jeg roper det ut så godt jeg kan: Tilbake til de bøyde knær, de foldede hender, syndsbekjennelse og bønn om tilgivelse. Dersom du gjør det, dersom du går den vandringen, kommer en ny soloppgang med gjestebesøk fra herlighetens himmel.