Detaljer om meg

Jeg er selv en bruker av ulike sosiale plattformer og deler, poster og snap’er noe jeg har glede av. Men detaljer om meg, er det bare de som kjenner meg som får gleden (eller belastingen) av å vite noe om. Ikke la frykt definere hvem du er, hva du deler, eller hindre deg i å bygge gode mellommenneskelige relasjoner.

«Jeg har to søsken.» «Jeg er tannlege.» «Jeg har spist frokost.» Forslagene er mange, men «Nei,» sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer.

Hvor vanskelig kan det være?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er fascinerende, men hver gang jeg i et av mine seminar ber tilhørerne om å gi meg detaljer om seg selv, så er svaret nettopp dette.

«Jeg kan ta backflipp,» «jeg liker fargen grønn», «jeg kan...».

Men jeg spør ikke om hvor mange søsken de har, hvilken farge de liker eller hvor høyt de kan hoppe? Jeg vil ha detaljer – detaljer slik som sosiale medier får. Da trenger ofte seminardeltakerne en lang tenkepause.

For Facebook spør etter detaljer om meg, Instagram spør etter en biografi, Snapchat har bygget plattformen litt annerledes, men legger veldig til rette for at det skal kommuniseres mye detaljer om meg selv.

Min påstand er at detaljer om deg først kommer til overflaten når vi har etablert en relasjon. Det er i samspill mellom mennesker at disse detaljene blir synlige. Det er da vi viser hvem vi er, hvordan vi reagerer, hvilke signaler vi sender og hvordan vi handler.

Omstendigheter, erfaringer, livssituasjon, arv, miljø, kultur og tro (eller ikke tro). Alt smelter sammen og de som står deg nær, er ikke i tvil om hva som er «detaljer om deg».

Med dagens form for kommunikasjon, eller mangel på kommunikasjon, er det viktig at vi er bevisst detaljene om oss selv og at vi våger å bygge gode mellommenneskelige relasjoner. Det nydelige er at disse «detaljene» kan endre seg i takt med livet.

Jeg har vært gift i snart 25 år og er ikke i tvil om at det er masse detaljer om min kjære kone jeg ikke har oppdaget ennå fordi de rette omstendighetene ikke vært til stede. Eller kanskje jeg ikke vært oppmerksom nok?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Good Will Hunting,» en personlig favorittfilm fra 1997 (nei, det er altså ikke en detalj om meg at jeg har sett den filmen), handler om en ung mann med ekstraordinære egenskaper og store utfordringer sosialt og relasjonelt. I en samtale i filmen mellom Will, spilt av Matt Damon, og Sean, spilt av Robin Williams, skjer det noe spennende:

«So if I asked you about art, you’d probably give me the skinny on every art book ever written. Michelangelo, you know a lot about him. Life’s work, political aspirations, him and the pope, sexual orientations, the whole works, right? But I’ll bet you can’t tell me what it smells like in the Sistine Chapel. You’ve never actually stood there and looked up at that beautiful ceiling; seen that.»

Vi kan lese oss til mye, men ikke lukt, eller hvordan det er å være sulten, kald eller kjenne smerte. Eller hvordan det er å bli elsket. For Will var det frykt som var styrende i livet. Ikke frykt for krig eller mørket, men frykten for det ekte, det menneskelige. Det å være naken og sårbar. Frykten holdt ham ute fra livets viktige erfaringer og relasjoner – alene, bare med teorien om hvordan livet henger sammen.

Dette har mange paralleller til dagens mediesamfunn. Jeg ser ofte mennesker med en «feed» som sier vel så mye om hvordan de skulle ønske at livet var enn hvordan det er. Essena O’neill er et godt eksempel på dette. «Instagram-baben» som «sprakk» rett før jul og ikke lenger orket å delta i den falske verden hun hadde skapt rundt et tilsynelatende perfekt liv, og gjemte seg bak en falsk feed.

Vi lever i dag i et samfunn som hevder at vi er veldig frie. Det er både sant og verdifullt. På mange områder er menneskene som vokser opp i dag, de frieste som noen gang har levd. Men er det hele bildet? Jeg satt nylig med en gruppe ungdommer og fikk dem til å definere det motsatte av frihet. Ord som tvang, lavt selvbilde, mobbing, utestengelse og baksnakkelse, ble brukt. Nøkkelspørsmålet mitt var: Hva er den direkte konsekvensen av mangel på frihet? Det var bred enighet om at det var frykt! Og da var det et naturlig spørsmål å stille: Hvor oppsto frykt?

Responsen var spontan; Edens hage! Der oppsto frykt! Adam og Eva ble redde, det var kommet et skille mellom Gud og mennesket. Deres frihet og uskyld var på alle måter revet bort og de fryktet at Gud skulle se dem nakne.

Jeg tror sannheten er at bare Jesus kan gi meg friheten tilbake, det er Han tydelig på gjentatte ganger. Friheten til å være Guds barn og leve i den tro at han elsker meg tross de detaljene om meg jeg ikke er særlig stolt av. Jeg tror fullt og helt på at Jesus er mitt og verdens håp!

Så hva med denne «feeden»? Detaljene om meg og deg? Din Biografi? Jeg er selv en bruker av ulike sosiale plattformer og deler, poster og snap’er noe jeg har glede av. Men detaljer om meg, er det bare de som kjenner meg som får gleden (eller belastingen) av å vite noe om. Ikke la frykt definere hvem du er, hva du deler, eller hindre deg i å bygge gode mellommenneskelige relasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Skulle du virkelig bli interessert i detaljer har vi som troende en hel bok full av detaljer. Det er en annerledes bok, en levende bok, med sannheter skrevet ned om oss lenge før vi ble til... Detaljene om deg er fantastiske!