Herren møter alltid et sønderknust og søkende hjerte som roper til Ham i nød, skriver Henry Østhassel.

Opplevelser med Gud

Author picture

søndag 28. januar 2018

Kristenliv

Mange etterlyser vitnesbyrd om opplevelser med Gud, og jeg har ofte tenkt på å dele mine opplevelser, men har stadig utsatt det, men her er første del.

Håper at mine opplevelser kan inspirere andre til å søke Jesus med et ærlig og åpent hjerte

Min bakgrunn

Jeg vokste opp i Vanse, en liten bygd på Lista, midt i Bibelbeltet på Sørlandet i en herlig pinsemenighet med kjærlige foreldre som aldri pådyttet meg noe, men som elsket meg samme hvor vill jeg var i ungdomsårene. Som liten gutt var jeg med min far på Åge Samuelsen møter i Mandal, og jeg vokste opp med Aril Edvardsen og Sarons Dal. Jeg om min far bodde i kjelleren til Aril og Kari under første stevnet på Kvinesdal Stadion – i tiden før Sarons Dal. Jeg husker også når Aril spilte inn sine første egenkomponerte sanger i min onkels plateselskap Golden Voice «studio» på Lista - altså i min farmors bestestue på Lista – 10 år før han fikk sitt eget topp moderne studio.

Helbredelser

Jeg så mange syke bli bedt for av ivrige predikanter både i menighet og i Sarons Dal uten at jeg så en eneste helbredelse. Dette svekket ikke min tro på at Gud kan helbrede, jeg skjønte bare ikke hvorfor det ikke skjedde. Som 17 åring fant jeg to bøker av Kathryn Kuhlmann i mine foreldres bokhylle, og jeg ble veldig fasinert av hennes tjeneste.

Vilter ungdomstid

Jeg hadde aldeles bildilla i min ville ungdomstid, og i 1973 reiste jeg til USA for å kjøre muskelbiler og eventyr. Men jeg glemte aldri bøkene til . Våren 1975 ringte jeg til hennes organisasjon i Pittsburgh og spurte om hun skulle ha noen møter i nærheten av der jeg bodde i Connecticut, noe de svarte negativt til. Men hun hadde møter i First Presbyterian Church i Pittsburgh to ganger om dagen denne våren, et formiddagsmøte fra 08.00 til 13.00 og et ettermiddagsmøte fra 17.00 til 22.00.

Jeg tok fri fra snekker-jobben og kjørte fra Connecticut til Pittsburgh, Pennsylvania – en kjøretur på 8 timer – for å se og høre henne i den «lille» Presbyterian Church der alle de sterkeste møtene hennes foregikk. Jeg forventet å se en helbredelse – i beste fall to - etter at Kathryn Kuhlmann hadde bedt for den syke med saftige trosuttrykk, gjerne ispedd litt ivrig roping og hopping. Det jeg fikk se, høre og oppleve overgikk mine villeste fantasier.

La meg ta det fra jeg ankom kirken. Jeg kom slentrende opp kirketrappa akkurat klokken 08.00 uvitende om at mange hadde ståtte ute hele natta for å komme inn. Jeg var sistemann inn døra og deretter ble kirkedøra låst og kirken var fullsatt. Jeg ble geleidet opp galleriet, og gikk rett bak en far som bar sin lamme tenårings datter opp trappene. Jeg glemmer aldri de livløse bena som dinglet rett foran meg. Hun hadde skjørt på seg, og leggene og lårene var bokstavelig talt bare skinn og bein og knærne var noen store kuler. Hun var helt lam i bena. Jeg fikk plass på første benk på galleriet helt fremme på venstre side i kirken, og la merke til at far og datter satt ca. 20 seter nedenfor meg - også helt fremme på galleriet. Mens folk samlet seg spilte de vakker hammelorgel musikk.

Hørte suset av Den Hellige Ånd

Så skjedde der noe, der ble helt stille når Kathryn Kuhlmann kom ut fra sakristiet og ut på podiet - samtidig hørte jeg bokstavelig talt suset av Den Hellige Ånd som fylte kirken. Jeg hørte faktisk lyden som av en vind som fylte kirken. Samtidig følte jeg at veggene bulte og gnistret av kraft (gnistringen hørte jeg ikke, og veggene bulet ikke, men det føltes slik) Og jeg visste 100% sikkert at her er Gud og at alt kan skje her inne, her er absolutt ingenting umulig, det var en 100% visshet jeg fikk.

I stedet for høye hallelujarop og slikt som jeg hadde forventet opplevde jeg en ”hellig” stillhet i kirkebygget jeg aldri hadde opplevd før – det var så stille at om noen hadde sluppet en knappenål hadde alle hørt det - og jeg overdriver ikke. Alle holdt liksom pusten, og ingen gikk på toalettet under det fem timers lange møtet, Gud holdt rett og slett igjen blærene våre etter frokost med melk og juice.

Så begynte Kathryn Kuhlmann å tale. De første 10 minuttene «flørtet» hun med publikum, men etter hvert forandret hun seg og begynte å peke ut syke mennesker som ble helbredet akkurat der og da, samtidig som hun forkynte om Jesus og Den Hellige Ånd. Forkynnelsen var krystallklar! Der var fullstendig stille i kirken, alle holdt liksom pusten i den sterke åndelige atmosfæren. Jeg så hundrevis av mennesker bli helbredet – lamme gikk, blinde så, døve hørte, kreftsvulster forsvant – og det på bare et møte – uten at hun ba for dem – uten at hun rørte dem.

Så pekte hun opp på galleriet der den unge lamme jenta satt og sa at en jente med en navngitt sykdom ble helbredet akkurat nå. Jenta som kjente Guds kraft gikk gjennom henne samtidig som hun fikk følelsen tilbake i bena ble så sjokkert at hun hylte og sparket i kanten av galleriet et øyeblikk før hun ble helt stille igjen.

Midt i alt dette stanset Kathryn Kuhlmann opp og ba alle om å reise seg. Deretter gikk hun ned av podiet og forbi første benkeraden med oppløftede hender rett mot der jeg satt oppe på galleriet. Alle hun passerte gikk rett i gulvet. Hun kom som sakt rett imot der jeg satt ovenfor og jeg følte at hun så rett opp mot meg. Da opplevde jeg noe underlig, jeg så liksom en «dybde» i øynene hennes og det slo ned i meg: Wow, det er ikke Kathryn Kuhlmann som styrer sin egen kropp. Flere år senere leste jeg i hennes selvbiografi at av og til var Den Hellige Ånd så sterkt over henne at Han tok Kathryn Kuhlmanns sjel ut av hennes egen kropp, og hun stod ved siden av seg selv og hørte at Ånden talte gjennom hennes munn. Når jeg leste dette fikk jeg gåsehud, tenk at jeg fikk nåde nok til å overvære et møte der Den Hellige Ånd handlet på egenhånd uten «forstyrrelser» fra verten.

Slik holdt Kathryn Kuhlmann på i to timer. Deretter ba hun de som var blitt helbredet om å komme frem og bekjenne helbredelsen, og der oppstod lange køer av mennesker som skulle bekjenne helbredelser, under og tegn.

Tilbake til den lamme jenta. Det jeg la mest merke til i bekjennelses-køen var den lamme jenta sitt «forskrekkede» uttrykk når hun så at bena lystret henne og beveget seg når hun gikk frem i bekjennelses-køen. (flere hundre mennesker stod i kø for å bekjenne sine helbredelser de siste tre timene av møtet.) Ansiktsuttrykket hennes glemmer jeg aldri! Det var så vakkert! Samtidig viste Gud meg med en mild og vakker visshet/stemme mange ting i dette møtet jeg før aldri hadde hørt om – det er de mest spennende og vakre fem timene i mitt liv. Tro meg, jeg gråter av glede hver gang jeg jeg tenker på alt det vakre jeg fikk se.

Jeg fikk se dette fordi jeg aldri tvilte på at det kunne skje og fordi at jeg aktivt oppsøkte det.

Samlet ikke inn penger

Kathryn Kuhlmann tok hverken inngangspenger eller samlet inn kollekt fordi Herren ikke hadde bedt henne å gjøre det, det var ikke hennes oppgave. Flere i kretsen rundt henne ivret fælt for at hun skulle samle inn penger fordi de mente at de da kunne drive misjon og masse annet. Kathryn Kuhlmann nektet fordi hun kun lot seg lede av Den Hellige Ånd, og Han ikke hadde ledet henne å ta noen form for kollekt eller å drive misjon.

Likevel strømmet pengene inn fra alle de takknemlige millionene som ble helbredet gjennom hennes tjeneste slik at hun måtte opprette Kathryn Kuhlmann Foundation som delte ut penger til lidende kristne rundt om i verden. Kathryn Kuhlman hadde forresten et eget TV-program hver søndags morgen som jeg alltid lyttet på - finansiert av disse midlene.

Helt greit å samle inn penger

Mange predikanter har den tunge oppgaven med å samle inn penger til misjon og annen drift Herren kaller dem til å drifte. Aril Edvardsen måtte samle inn penger for å drive misjon fordi Gud drev ham til det. Jan Hanvold må samle inn penger slik at Visjon Norge kan velsigne oss med flotte Evangeliske programmer. Alle har hver sine oppgaver i Guds rike - og alle er de skrøpelige kar med mange menneskelige feil og mangler jeg ikke fokuserer på. Kathryn Kuhlmann hadde sine feil og svakheter. Hold i stedet fokuset på Jesus og Den Hellige Ånd og hva skriften sier.

Falle i gulvet

Jeg hadde aldri hørt om mennesker som falt i gulvet før jeg var på møtet med Kathryn Kuhlmann. Dette var helt ukjent for meg. I hennes møte så jeg hundrevis av mennesker falle i gulvet under Guds kraft, og jeg frydet meg over at jeg fikk lov å se og oppleve dette! I denne sterke åndelige atmosfæren VISSTE jeg at alt var ekte, her var ingenting menneskelig, absolutt ingenting. Det var så vakkert, så ubegripelig vakkert, kraftfylt, spennende og trygt.

I årene som fulgte har jeg sett mange mennesker falle under Den Hellige Ånds kraft – og det ekte er så vakkert og godt. Men jeg har også sett overivrige predikanter som dytter “litt” på mennesker for at de skal falle - uten at jeg fokuserer på det. Jeg har venner som har “latt seg falle” fordi de “følte” at de måtte falle, og følte seg som noen naut etterpå. Det blir ofte et psykologisk spill mellom predikanten og den som lar seg falle. Jeg merker med en gang om noen “pisker opp” en stemning uten at Den Hellige Ånd er til stede. Mennesker lar seg falle i gulvet av mange forskjellige årsaker. Noen syns synd på predikanten og lar seg falle for at han ikke skal bli forlegen, andre er “forelsket” i predikanten, andre ønsker så desperat en åndelig opplevelse, andre tror at der er noe galt med dem fordi de ikke faller, andre ønsker å vise at de er “åndelige” ved å falle. Her er mye psykologi. Men som sagt, jeg fokuserer ikke på alle menneskelige svakheter med Guds skrøpelige tjenere – i stedet fokuserer jeg på Jesus og Den Hellige Ånd - og da blir det så hinsides spennende og vakkert selv når Hans tjenere gjør menneskelige feil.

Søk samfunn med Den Hellige Ånd

Søk samfunn med Den Hellige Ånd i bønn, innvielse og studer Bibelen – Herren elsker oppmerksomheten du da gir Ham og responderer alltid på helt uventede og mektige måter - ikke fokuser på alle de skrøpelige menneskene Gud bruker i sin tjeneste, for da opplever du ingenting med Gud. Herren møter alltid et sønderknust og søkende hjerte som roper til Ham i nød.