«Rett å ta et steg til side nå»

Frykten hos mange misjonsvenner har blant annet vært at en ny strukturering av arbeidet i Norge vil gå utover den samlede energien man kan bruke på NLMs erklærte hovedoppgave, nemlig «Verden for Kristus».

I forrige uke fortalte Lars Gaute Jøssang til Dagen at han ikke tar gjenvalg som hovedstyreformann i Norsk Luthersk Misjonssamband. 60-åringen har vært formann i snart ni år, så det er ikke oppsiktsvekkende at han nå ønsker avløsning. Men jeg oppfattet likevel noen av Jøssangs uttalelser som mer åpenhjertige enn det man kanskje kunne forvente.

«Organisasjonen går inn i et landskap som er noe annerledes enn det som har vært. Jeg er ikke sikker på at jeg har så mye å tilføre der», forklarte Jøssang, og utdypet:

«Som organisasjon er vi inne i en kirkeliggjøringsfase med vekt på forsamlingsbygging. Jeg har ikke noe imot utviklingen, men min bakgrunn og kontekst er tradisjonelt bedehus- og foreningsarbeid. Det gjør også at det er rett å ta et steg til side nå.»

 

MISJON: – Jeg tror det er sunt med et skifte nå, sier Lars Gaute Jøssang (60). Til sommeren går han av som styreleder i...Posted byDagen on 14. januar 2018

 

Det er ingen hemmelighet at Lars Gaute Jøssang aller mest har vært misjonsforeningenes mann i Misjonssambandet. Det har han selv understreket. Historieprofessoren er vant til å tenke i lange linjer, og har ikke vært udelt begeistret for fremveksten av menighetslignende forsamlinger i NLM-regi. Frykten hos mange misjonsvenner har blant annet vært at en ny strukturering av arbeidet i Norge vil gå utover den samlede energien man kan bruke på NLMs erklærte hovedoppgave, nemlig «Verden for Kristus». Og det er ikke opplagt hvor «kirkeliggjøringsfasen» vil ende. Samtidig synes denne utviklingen mer eller mindre umulig å stoppe. Og den har skutt fart de siste årene, ikke minst takket være utviklingen i Den norske kirke.

I 2009 var jeg på min første generalforsamling i Norsk Luthersk Misjonssamband. Den fant sted bare noen hundre meter fra der jeg bodde like ved Bergenshallen, så det var både praktisk og spennende å følge både forhandlingene og de andre møtene. Den viktigste saken den gangen var egentlig strategien for NLMs internasjonale arbeid. Men den saken som fikk mest oppmerksomhet var spørsmålet om hvorvidt NLM burde opprette et trossamfunn.

Høsten i forveien hadde et solid flertall av delegatene på rådsmøtet anbefalt en slik løsning. Et flertall i hovedstyret, blant disse daværende formann Vegard Svensen, støttet også dette forslaget. Daværende generalsekretær Ola Tulluan var overfor Vårt Land høsten 2008 trygg på at generalforsamlingen den påfølgende sommeren kom til å støtte ønsket om et trossamfunn. Men daværende nestformann i hovedstyret, Lars Gaute Jøssang, ville det annerledes. Sammen med et annet styremedlem, Karl Roth, anbefalte han en utsettelse slik at man kunne utrede nærmere hva et slikt vedtak ville innebære. Dette forslaget ble vedtatt.

På den samme generalforsamlingen ble Jøssang valgt til ny formann i hovedstyret. Da hadde han sittet der siden 2000. I Misjonssambandet velger generalforsamlingen styremedlemmer, mens styret selv velger sin formann. Etter valget av styremedlemmer er det derfor også knyttet spenning til hvem som blir Misjonssambandets nye toppleder. Jeg husker ennå hvor alvorlig Lars Gaute Jøssang så ut da det på pressekonferansen ble gjort kjent at han var den nye formannen. Nå er Jøssang en sindig rogalending i utgangspunktet, men han kjente nok også på ansvaret som nå hvilte på skuldrene hans.

Det å være styreleder er stort sett en jobb som foregår i det skjulte. Man er involvert i mange viktige prosesser, men det er den administrative ledelsen som fronter de fleste. Når driften går godt, går mye av seg selv. Men som styreleder i en så stor og sammensatt organisasjon som NLM, må man regne med at det kommer noen tunge saker. Det er ikke minst da administrasjonen virkelig trenger en trygg og kompetent styreleder. Denne rollen er det historieprofessor Jøssang har hatt i snart ni år. Han er ikke en som lett lar seg vippe av pinnen, men snarere en som går grundig til verks og setter seg godt inn i saker før han tar stilling.

Foran generalforsamlingen i 2012 hadde likevel valgkomiteen først tenkt å ikke anbefale gjenvalg av Jøssang. Bakgrunnen skal ha vært et ønske om fornyelse. Til slutt ble Jøssang likevel valgt, med bred støtte blant delegatene. Og i 2015 vedtok NLM opprettelsen av det trossamfunnet Jøssang var avventende til i 2009. Med formannens støtte.

I det nevnte intervjuet i forrige uke sa Jøssang en ting til som jeg stoppet opp ved: «Jeg har ikke noe imot en ung formann, men det viktigste er at vedkommende er egnet for oppgaven både kristelig og menneskelig sett.» Vi skal være varsomme med å bedrive for mye kremlologi her, altså å legge for mye inn i enkeltuttalelser. Og formannens utsagn kan forstås på flere måter. Men Jøssang var selv nestformann da han ble valgt til formann i 2009.

Dagens nestformann, Håvard Måseide, er født i 1979 og er sentral i Lillokirken. Dette fellesskapet ble etablert i Groruddalen i 2016, og består blant annet av flere sentrale og relativt unge NLM-ere. Lillokirken representerer noe av det moderne NLM både ved at de har tatt i bruk ordet «kirke» i navnet, og ved at de opererer i et av de mest internasjonale områdene i Norge. Skulle Måseide bli formann, vil sånn sett skiftet bli tydelig. Foreløpig er det ikke kjent om Måseide tar gjenvalg.

En annen mulig kandidat kan være tidligere Kenya-misjonær Knut Espeland, som fikk flest stemmer blant de tre styremedlemmene som ble valgt på generalforsamlingen i 2015. Han er i dag også styreleder i NLA Høgskolen, så det blir kanskje nødvendig for ham å velge ett av de to vervene hvis det skulle bli aktuelt. Uansett blir det spennende å se hvem som får oppgaven med å være NLMs øverste tillitsvalgte.