VERDIER: «Kirkerådet er forøvrig av den mening at våre forpliktelser overfor flyktninger er viktigere enn forbruk og livsstil. Men hvor går da smertegrensen, og innebærer det å ofre noe av «vår livsstil» at vi skal gå på kompromiss med våre kristne kulturverdier?», skriver Egil Stangeland. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Betjener kirken menigheten?

Author picture

søndag 3. desember 2017

Kristenliv

Selv er jeg av den mening at et multikulturelt samfunn i fredelig sameksistens med islamske verdier og kultur, ikke er funksjonelt. Å hevde noe annet fremstår for meg både historieløst og naivt.

Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted er som kirken forøvrig lammet og forblindet, er inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest hans kronikk på NRK ­Ytring: «En skam å være norsk».

Er det i dag grunnlag for å si at kirken ivaretar sitt ansvar for å ivareta det norske folks kristne kulturarv? Selv mener jeg kirkens deltakelse og uhemmede støtte til «godhetsapostlene» ikke bidrar til ivaretakelse av vårt folk, og vår kulturarv.

Ved å heie fram islamske verdier som undergraver vårt lands kristne verdiforankring, tror jeg kirken i stadig større grad vil befinne seg på kollisjonskurs med folkemeningen.

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen kom med en interessant kommentar i Vårt Land i sommer, han sa: «Jeg tror innvandringsspørsmålet vil bli et av de mest brennbare stridstemaene i kirken i årene som kommer, det vil være tabu å være innvandringskritisk i mange kirkelige miljøer». Er dette da slik å forstå at kirken helst vil legge lokk på debatten?

Kirkerådet er forøvrig av den mening at våre forpliktelser overfor flyktninger er viktigere enn forbruk og livsstil. Men hvor går da smertegrensen, og innebærer det å ofre noe av «vår livsstil» at vi skal gå på kompromiss med våre kristne kulturverdier?

Kirkerådet er også skeptisk til sanksjoner mot innvandrere som ikke jobber eller deltar aktivt i samfunnet. Forøvrig et av temaene som drøftes i Brochmann II-utvalget. Der professor Grete Brochmann, som ledet utvalget, tydeliggjør at det bør stilles hardere krav til innvandrere.

Kirkerådet stiller seg kritisk til bruken av sanksjoner. De sier: «Når det gjelder aktivitetskrav som allerede ligger i en rekke velferdsytelser, bør de innrettes på en slik måte at de motiverer til innsats».

Hvordan tenker kirkerådet at denne motivasjonen skal fremvises? Er de virkelig så naive eller kunnskapsløse at de ikke har fått med seg det som skjer overalt i Europa?

Er det ikke slik at Den norske kirke også skal være et viktig symbol for nasjonal identitet? Er det slik at kirken og det øvrige Menighets-Norge ivaretar denne identiteten ved ikke å heise flagg overfor faren for en fremtidig islamsk dominans både kulturelt og verdimessig?

Jeg må si det undrer meg at kirken ikke vil være med på å sette ned foten overfor faren for islamsk dominans. Dette med tanke på at den islamske befolkningen om få år vil utgjøre en betydelig del av den norske befolkningen.

Det vi ser er at muslimer vet å markere seg i samfunnet. Er det greit at vi tillater et umenneskelig og totalitært regime som Saudi-Arabia, med sin wahhabisme, å bygge moskeer og la sine indoktrinerte imamer preke sitt budskap, i vårt samfunn? Bør vi ikke våkne opp både som folk og kristenhet før slike krefter får fotfeste?

Dersom kirkens linje hadde vunnet frem, med fri innvandring, og det ikke var noen grenser for hvor mange vi kan hjelpe, så er det klart at det hadde vært med å ødelegge velferdssamfunnet fordi det ikke er bærekraftig. Disse siste ordene er ikke mine, men ble uttalt av Sylvi Listhaug til avisen Nordlys. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Det foregår en debatt om innvandringsspørsmål også i kirken og blant kirkens medlemmer. Selv etterlyser jeg at kirkens medlemmer og Menighets-Norge tar et større ansvar for vårt eget kristne verdigrunnlag.

Selv er jeg av den mening at et multikulturelt samfunn i fredelig sameksistens med islamske verdier og kultur, ikke er funksjonelt. Å hevde noe annet fremstår for meg både historieløst og naivt.