ENTRE: Selv om settingen er en helt annen, så kan jeg ikke la være å se for meg den store skare som skal gjøre entré i himmelen, når jeg ser slike scener, skriver Anne Lise Søvde Valle. Bildet er fra åpningsseremonien under OL i Sør-Korea.  Foto: Charlie Riedel, AP Photo/NTB scanpix

OL-feber?

torsdag 15. februar 2018

Kristenliv

På OL-stadion er det tusenvis av tilskuere som heier utøverne frem. Men i himmelen blir det langt mer høytidelig.

Er du en av dem som står tidlig opp hver morgen for å følge de norske utøverne i vinterlekene i Pyeongchang? Jeg er nok ikke det. Men jeg syntes det er stas å følge åpningsseremonien i slike mesterskap.

Høydepunktet er når utøvere fra de ulike nasjonene gjør entré under hvert sitt flagg, og stolt kommer inn på stadion for å representere hjemnasjonen. Enkelte land har mange utøvere med, mens andre kun har en, eller to.

Selv om settingen er en helt annen, så kan jeg ikke la være å se for meg den store skare som skal gjøre entré i himmelen, når jeg ser slike scener. Johannes Åpenbaring 7 forteller om en slik; Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.

For oss som synes det er stort å kjenne på stemningen på en fullpakket stadion, så er nok det bare småtteri i forhold til scenen som beskrives i Åp. 7. Den enorme skaren representerer ikke hjemnasjonen eller fedrelandet, men et langt større og evig rike. De har kommet hjem til himmelen, og gleder seg i Guds nærvær. Nasjonalflaggene er byttet ut med palmegreiner og nasjonalsangene med lovsang.

På OL-stadion er det tusenvis av tilskuere som heier utøverne frem. Men i himmelen blir det langt mer høytidelig. Der vil Guds engler være tilstede; Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.

Teksten sier imidlertid ikke at alle troende til alle tider kommer til å være med i himmelseremonien. På spørsmålet om hvem denne skaren er, forteller teksten; En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.»

Det vil altså være en spesiell velkomst i himmelen for dem som kommer ut av den store trengselen, eller som går igjennom denne. Om skaren kun er dem som opplever den siste, store trengsel, eller alle de troende som har levd et liv i trengsel, er teksten ikke klar på. Men den sier at disse trosheltene skal stå foran Guds trone og tjene ham på en spesiell måte; Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.

I tillegg venter trøst og gjenreising; De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.

Forfølgelse i dag: Det er i dag over 200 millioner kristne som lever i forfølgelse fordi de tror på Bibelens Gud. Åpne Dører mener 100 millioner av disse lever i alvorlig forfølgelse. I enkelte land gjelder det mange, mens i andre er det kanskje bare noen få, men de er alle en del av skaren som ikke kan telles.

Tilbake til den olympiske metaforen og åpningsseremonien: For hjemme i sofaen satt jeg og så for meg den store skaren som stolt skal få sin belønning på den himmelske stadion.

Enda tydeligere ble det siden det hele foregår i Sør-Korea, kun 8 min fra landet hvor kristne i flere generasjoner straffes med tortur, fengsling og offentlig henrettelse.

Jeg måtte be for dem som ennå venter på deres tur til å gjøre entré i hvite kapper og palmegreiner. Be om styrke og trøst for dem som i dag gjennomgår trengsler og deres familier, be om beskyttelse av enkeltmennesker og fellesskap, og be om trosfrihet for nasjoner og folk.

Som forfatteren av Hebreerbrevet skriver; Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.  (Hebr. 13.3)

For kanskje er det kristne på den andre siden av grensen som i disse dager gjør sin entré i på den himmelske stadion til applaus og heder fra engler foran Lammets trone?