Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Frihet i en mexicansk Volkswagen

fredag 20. oktober 2017

Kristenliv

Det ser ikke ut til å finnes noen grense for Gud er rede til å gjøre for at noen som har mistet det livet Jesus døde for at vi skulle få leve, skal få det tilbake igjen!

For noen uker siden var jeg invitert til å delta på en stor ­pastorkonferanse i Mexico, med ledere i noen av Sentral-­Amerikas største menigheter. Fantastiske dager, men det som sitter sterkest fast i minnet nå etterpå var det som skjedde en morgen på veien dit.

Jeg hadde fått oppgitt et tidspunkt da jeg skulle bli hentet ved hotellet, og da jeg kom ut stod en sjåfør og ventet. Han presenterte seg som Jorge, og jeg noterte meg at bilen var en viss VW boble – originalen fra 60/70-tallet. Sjåføren min var gigantisk.

Lenger enn jeg, og tre ganger så stor i alle andre retninger. Når vi begge hadde kommet oss inn i bilen kunne jeg knapt unngå å le. Vi satt både sammenkrøkte og huket oss sammen i en av historiens minste biler. Fantastisk!

På veien begynte jeg å prate med ham og spurte etter hvert om han var engasjert i en menighet her i Mexico eller noe annet sted. Jorge ble stille. Etter noen sekunder sa han stille at han hadde vært det en gang, men at det ikke stod så bra til med troen hans lenger.

Han fortalte at han var kristen som ung, men hadde mislykkes så mange ganger i sitt liv at han ikke lengre trodde at Gud ville ha noe med ham å gjøre.

Vi pratet lenge under turen, og jeg minnet ham om at Guds kjærlighet til oss ikke bygger på vår egen fullkommenhet, men på nåden, på hva Jesus gjorde for oss på korset. At Gud elsket ham så høyt, hadde en plan for hans fremtid og stod med armene åpne for ham.

Tårene hans begynte å renne. Jeg ba ham stanse i veikanten, vi fikk be sammen, og Jorge gråt, åpnet hjertet sitt, våget å tro på Guds kjærlighet og tok imot Jesus. Guds ånd kom til oss der i VW-boblen og fikk plass uten problem.

Langt senere fortsattereisen vår, og jeg sa at det ikke var noe problem om vi kom sent til kirken. 
– Hvilken kirke? spurte Jorge helt uforstående. Vi var på vei til flyplassen.
Jeg bare så på ham.
– For...du er vel mister Williams? fortsatte han.
Sjåføren min var slett ikke sjåføren min!

Jorge kjørte Uber-taxi og skulle ha plukket opp en Williams ved hotellet mitt og kjøre ham til flyet. Han ble helt overrumplet da denne «Williams» plutselig spurte om han var engasjert i en menighet...

Hvordan Gud går frem for å koordinere hendelser som dette har jeg ingen anelse om. Men en ting er sikkert: det ser ikke ut til å finnes noen grense for hva Han er rede til å gjøre for at noen som har mistet det livet Jesus døde for at vi skulle få leve, skal få det tilbake igjen!