BIBELEN: «Vil MFs nye religionsforskning skje innenfor rammen av MF’s forpliktelse på Bibelen og bekjennelsen, eller i samsvar med en sekulær virkelighetsoppfatning som ikke forutsetter Guds eksistens?» spør Jon Kvalbein.  Foto: Dagen arkiv

Forutsetter forskningsen ved MF at Gud eksisterer?

fredag 27. april 2018

Kristenliv

Mine spørsmål er nå: Vil MFs nye religionsforskning skje innenfor rammen av MF’s forpliktelse på Bibelen og bekjennelsen, eller i samsvar med en sekulær virkelighetsoppfatning som ikke forutsetter Guds eksistens?

Menighetsfakultetet (MF) skal nå organisere sin religionsforskning på en ny måte. Rektor Vidar Haanes gjør i Dagen (22/3) rede for opprettelsen av MF Center for the Advanced Study of Religion (MF CASR).

Der vil MF samle forskningen de driver innenfor humanistiske fag, teologi, religionsvitenskap og delvis samfunnsvitenskap. Haanes understreker i den sammenheng at de kirkelige utdanningene på MF skal ha et godt forskningsgrunnlag og være et ressurssenter for norske kristne, menigheter og kirker.

Mitt spørsmål blir da hvilken virkelighetsoppfatning som skal ligge til grunn for den forskningen som skal skje ved dette senteret. Et utgangspunkt må være MF’s vedtekter (vedtatt i styret 26.01.2016) der det står:

«MF’s verdigrunnlag er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse.» Den kristne tro forutsetter at Bibelen er en kilde til sann kunnskap om Gud og mennesket. Skal dette også legges til grunn for den religionsforskningen som MF driver?

Dagens sekulære akademia er preget av et postmoderne åndsklima der det forutsettes at det innenfor tro, religion, livssyn og moral finnes mange menneskelige tradisjoner, men ingen absolutte sannheter.

Denne forutsetningen, som i seg selv er et dogme, legges til grunn for forskningen. På dette grunnlag avgrenses vitenskapens forskningsområde til den virkeligheten som kan undersøkes med etterprøvbare metoder –universet, historien, samfunnet, mennesket, dyr og planter, språkene, folks tankeverden osv.

Denne virkeligheten omfatter også menneskelige forestillinger om noe som vi kan kalle religioner, myter, sagn og eventyr. Men en sekulær vitenskapstenkning kan ikke forutsette at Gud eksisterer, fordi Gud ikke kan påvises ved vanlige forskningsmetoder.

Teologisk forskning forutsetter ikke noen tro på at Gud eksisterer. Det er Atle Ottesen Søvik som hevder dette i Vårt Land (27.10.17). Han er professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet. Søvik argumenterte imot Finn Erik Vinje, som i Vårt Land 25/10 skrev at «den teologiske forskning skiller seg fra andre universitetsdisipliner, idet teologien forutsetter en individuell gudsopplevelse og gudens eksistens».

Søvik skrev: «Hadde det vært slik, ville ikke det nasjonale akkrediteringsorganet NOKUT godkjent de teologiske utdanningene som vitenskapelige, men det gjør de altså. Og grunnen er at alle de teologiske disiplinene bruker helt vanlige vitenskapelige metoder.

Kirkehistorie bruker historiske metoder, bibelfag bruker historiske og litterære metoder, systematisk teologi (dogmatikk og etikk) bruker filosofiske metoder, og praktisk teologi bruker en rekke forskjellige metoder, som psykologiske, empiriske, filosofiske og praktiske metoder. Ingen individuell gudsopplevelse forutsettes, og det er mange eksempler på ikke-troende teologer (som driver god teologi). Guds eksistens forutsettes heller ikke, men diskuteres som en hypotese etter allmenne etterprøvbare kriterier.»

Nå deles vitenskapen inn i ulike fagområder. Alle fag undersøker en del av virkeligheten som man regner med eksisterer. Zoologien tar utgangspunkt i at det finnes noe som heter dyr. Botanikken forutsetter at det finnes planter.

Religionsvitenskapen forutsetter at det finnes noe som heter religioner, da betraktet som et samfunnsfenomen som det går an å undersøke. Teologi betyr læren om Gud, og faget har hatt en kristen forankring. Teologien har alltid forutsatt at det finnes en Gud.

Men ifølge Søvik forutsetter teologien ikke Guds eksistens, ikke at Bibelen skiller seg fra andre bøker, ikke at Gud har åpenbart seg gjennom profeter og apostler, heller ikke at forskeren selv er en kristen. Da får vi en teologi som har løsrevet seg fra Gud. Teologien er da i ferd med å begå et postmoderne selvmord. Den oppløser seg selv i en sekulær religionsvitenskap der alle religioner er redusert til menneskelige tradisjoner.

Mine spørsmål er nå: Vil MFs nye religionsforskning skje innenfor rammen av MF’s forpliktelse på Bibelen og bekjennelsen, eller i samsvar med en sekulær virkelighetsoppfatning som ikke forutsetter Guds eksistens? Hvilke følger får dette for MFs ansettelsespolitikk? Vil MF ansette teologer som ikke tror på Gud?

Da rektor på MF ifølge vedtektene er den som representerer institusjonen utad, rettet jeg spørsmålene til rektor Vidar Haanes.