Etterlyst argumentasjon mot foreneligheten av evolusjon og kristen tro

Author picture

onsdag 4. januar 2017

Dette innlegget er en respons på "Hallesbys og evolusjonslæren"

Kristenliv

På tross av Davidsen og Søviks modifiseringer av deres i utgangspunktet konsekvente teistiske evolusjonsanskuelser (i boken ”Evolusjon eller kristen tro – Ja takk, begge deler”), så kan de ikke løpe ifra de av dr. Reinhard Junker påpekte alvorlige konsekvenser av teistisk evolusjon for Gudsbilde og historiesyn.

Da undertegnede leste Tarjei Giljes helsides anmeldelse i Dagen 26/11-16 (”Hvordan Gud skapte”) av Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søviks seneste bok: ”Evolusjon eller kristen tro – Ja takk, begge deler”, så reagerte jeg spontant med et innlegg i Dagen 30/11-16 (”Evolusjonslæren uforenlig med kristen tro”), der jeg viste jeg til en avhandling av dr. Reinhard Junker fra 1992, som begrunnelse for å avvise muligheten av å forene evolusjonslæren med kristen tro, uten å endre på enten det ene eller det andre, eller på begge deler.

Jeg skal ikke her gjenta doktoravhandlingens lange tittel, men bare vise til den trykte utgaven av den med tittelen: ”Leben durch Sterben? Schöpfung, Heilsgeschichte und Evolution” (”Liv gjennom å dø? Skapelse, frelseshistorie og evolusjon”), Stuttgart-Neuhausen : Hänssler, 1994. Siden Bjørn Are Davidsen senest 3/1-16 i et responsinnlegg her på DagensDebatt pånytt bebreider meg for at jeg ikke har gjengitt noe av argumentasjonen i Junkers avhandling – og likefrem beskylder meg for å ha brukt hersketeknikk ved bare ”å oppgi tittelen på en doktorgradsavhandling”, ”uten å vise hva som er argumentasjonen” – så skal jeg hermed forsøke å rette opp på det forsømte.

Av Davidsen og Søviks oversikt over ”Ulike posisjoner (s. 44ff) går det klart frem, at forfatterne oppfatter seg som representanter for såkalt ”teistisk evolusjon”. Dette er imidlertid en posisjon som omfatter flere innbyrdes motstridende evolusjonsanskuelser, fremgår det av Junkers avhandling (jf. i denne forbindelse hva jeg skrev her på DagensDebatt 10/12-16 (”Takk til Davidsen og Søvik!”) om Davidsens og Søviks innbyrdes motstridende oppfattelser vedr. Adam og Eva med mer). Junker deler disse innbyrdes motstridende teistiske evolusjonsanskuelser opp i to hovedgrupper: konsekvente og tilpassede teistiske evolusjonsanskuelser.

Ifølge Junker innebærer en konsekvent teistisk evolusjonsanskuelse ”at Gud har innsatt avgjørende dødsmekanismer i sin skapelseshandling. Gud er ikke bare opphav til det gode, men også til det onde, som manifesterer seg i dødens vesen. Døden med alle sine ledsagefenomener hersker ikke først i syndens verden, hvor en opposisjon mot Guds vilje har trådt frem, men allerede i den prelapsariske verden. Det onde er en vesensbestanddel av skapelsen, uavhengig av syndemakten. Dette resulterer i en monistisk verdensanskuelse. Gud er likeså god som han er ond, og handler i overensstemmelse hermed” (s. 257 i overs.).

Videre ”kan Gud ikke lenger tenkes å være suveren. En Gud som ikke griper inn i årsakskjedene, men lar verden utvikle seg etter innebygde lover, handler ikke suverent, selv om han ville kunne gripe inn. Den guddommelige causa prima (”første årsak”) og Guds oppholdende handling ville innskrenket seg til å opprettholde verden i dens egenlovmessighet. Denne anskuelsen ville faktisk ikke være til å skjelne fra deisme. Og den ville likeså berettiget ha kunnet foretredes av ateisme, hvis man istedenfor en skapergud ville postulere evige materielover som causa prima” (s. 257-58 i overs.).

Davidsen og Søvik må i utgangspunktet sies å ha en konsekvent teistisk evolusjonsanskuelse, siden de mener at ”Alt er blitt til uten annen styring enn naturlige prosesser. Samtidig er Gud aktivt til stede ved å opprettholde alt fysisk og alle naturprosesser” (s. 49). Men de tilføyer: ”Gud bryr seg om og har relasjon til mennesker”, og de fremholder også at ”Mirakler er mulige, men liten grunn til å forvente at Gud har gjort noe direkte i naturhistorien, i motsetning til i verdenshistorien, som ved Jesu oppstandelse” (s. 49).

Slike modifikasjoner kan imidlertid ikke oppheve de av Junker nevnte alvorlige konsekvenser for Gudsbildet av en slik konsekvent teistisk evolusjonsanskuelse som Davidsen og Søviks. Og i tillegg kommer at ”det evolusjonære historiesyn ikke er forenlig med det bibelsk-frelseshistoriske synet. Harmoniseringer i betydning av en ”teistisk evolusjon” innebærer tap eller fundamental omtydning av vitale elementer i den ene eller den andre anskuelsen” (Junker s. 252 i overs.) – jf. de eksempler undertegnede ga på dette her på DagensDebatt 10/12-16 (”Takk til Davidsen og Søvik!”)!

 

Les reaksjoner på denne artikkelen