Sjøfolk nås med evangeliet

Selv om mange av sjømennene kommer på grunn av velferdstilbudet, får mange med seg et kristent budskap.

Viser til Ansgar Sletteberg sitt innlegg den 17. juli, et svar på mitt innlegg fra 3. juli, hvor Sletteberg argumenterer for at Den Indre Sjømannsmisjon (DISM) skal legge ned velferdsarbeidet rettet mot sjøfolkene på cruiseskipene som kommer til Norge.

Sletteberg har rett i at sjøfolkene som kommer ikke er de fattigste i Den Tredje Verden. Mange får rundt 1000 USD i lønn per måned. Vi må samtidig minne om at vi ikke driver et rent velferdsarbeid, men et kombinert sosialt og misjonerende arbeid – hvor den misjonerende delen er den viktigste.

I fjor kom 17 000 utenlandske sjømenn til velferdsstasjonene våre i Bergen, Stavanger, Ålesund og Oslo. Mannskapet er om bord i 8 til 9 måneder, uten kontakt med familie, og internett er dyrt da det ofte er kun satellitt tilgjengelig. Når de kommer i havn, ønsker mange å snakke med familie.

Selv om mange av sjømennene kommer på grunn av velferdstilbudet, får mange med seg et kristent budskap. Mannskapet kommer fra hele verden, ofte uten kristen tro.

Mange tar med seg gratis bibler og kristen litteratur. En god del har lengre samtaler om tro. Sjøfolk kommer tilbake og forteller hvordan livet ble nytt i møtet med evangeliet.

Det må også nevnes at arbeidet mot sjømennene er svært rimelig. På to av velferdsstasjonene drives alt av frivillige, og på de to andre drives det meste av frivillige. Kostnadene er altså svært lave.

Til slutt vil jeg minne om beretningen Jesus forteller oss i Lukas 11, 5-9 hvor det kommer en fra utsiden og ber om brød. På samme måte som Jesus hjelper oss i vår nød, skal vi hjelpe de som kommer til oss for å få hjelp.

Hvis vi ikke hadde hjulpet sjøfolkene med sine sosiale behov, så tror vi at det ville vært vanskelig å nå de med evangeliet.