Frimodig etterfølgere av Jesus

Om vi virkelig tror at Guds ord er åndelig føde, funker det dårlig å forandre verden med tom mage.

Sigmund T. Kristoffersens åpningstale på Led 18.

----

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi har fire fokusområder og to 2020-målsettinger i Pinsebevegelsen fordi vi ønsker å fokusere på det som er viktigst. I dag ser vi gode resultater av det valget.

Led nasjonalt og Led regionalt har blitt viktige inspirasjonsplasser og møtepunkter for denne positive utviklingen. Vi planter flere menigheter enn noen gang. Vi ser at antall menigheter som har barne- og ungdomsarbeid øker.

En positiv vitaliseringsprosess er på gang i flere menigheter. Det er gledelig å se at flere ledere og menigheter har tatt ansvar. En stor dugnadsinnsats gjøres av dere alle. Vi har grunn til å glede oss sammen over det som skjer i våre bygder og byer. Dette lover godt for framtiden.

Livslang etterfølgelse

Jesus synlig gjennom livslang etterfølgelse er årets tema. Hva menes så med livslang etterfølgelse? Vår tro skal vare hele livet. Jeg kan ikke beskrive ti nøkler for at vi skal lykkes.

Det må være et mål at uansett hva vi opplever og møter i livet, så styres vi ikke av omstendighetene, men setter vår lit helt og fullt til Gud. Da kan vi si etter et langt liv at vi har fullend løpet og bevart troen. Det er ingen selvfølge. Det er mye som kan forstyrre oss når vi går gjennom mange ulike livsfaser i livet.

Hva blir min og din troshistorie? Vi kan leve intenst og være ivrige i ungdomsårene og ha sterke gudsopplevelser. Men livet med Jesus handler ikke om én intens etappe eller én periode av livet, men det er en invitasjon om å følge Ham hele livet.

Spørsmålet blir da? Hva bygger oss på lang sikt? Hva gjør at vi blir grunnfestet? Hvordan holder troen gjennom sykdom, kriser eller negative erfaringer med andre mennesker eller menigheter? Målet er at troen skal vare livet ut.

Paulus sier: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8,38-39). Tydeligere kan det ikke sies.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jesus sier: «Kom og følg meg» (Mark 2,17). Det er veldig konkret, og knyttet til Jesus som person. Jesus inviterer oss til å gå sammen med Ham. Til et fellesskap med Ham. Det bringer oss over på neste fokus.

Vi er Jesu disipler

Disipler, sier vi, og tenker ubevisst på de tolv. Dem som Jesus kalte apostler. Men alle som sier ja til å etterfølge Jesus, er disipler. Jesus tenker ikke bare på utgangspunktet, men på målet. Disippelskap var ikke bare noe som hendte der og da på Jesu tid. Vi er en del av det og utfordres i 2018.

Misjonsbefalingen i Matteus lyder slik: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere...» (Mat 28,19-20a).

Kjernen i oppdraget Jesus ga oss var å gjøre mennesker til hans disipler. Jesu befaling var enkel: døp dem og lær dem. Det er vårt oppdrag. Derfor vitner og forkynner vi. Å vitne eller å forkynne er ikke et mål i seg selv, men å gjøre disipler. Misjonsbefalingen handler ikke bare om å få folk frelst, men å gjøre disipler.

Det største vi kan være, er å være en Jesus disippel. En etterfølger. Da er vi i bevegelse mot Jesus. Jesus er da blitt den viktigste personen i livet. Da følger vi etter Ham for å lære av Ham. Ikke bare i noen år, men hele livet. For vi snakker om en livslang læring. Vi må nok erkjenne at vi aldri blir utlært.

Livslang etterfølgelse

Retreatbevegelsens far, Edin Løvås, skriver at det finnes seks kjennetegn på en disippel.

1. En disippel har en personlig relasjon til Jesus.

2. En disippel lever dagliglivet sammen med Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

3. En disippel blir stadig mer lik Jesus.

4. En disippel gjør Jesus sine interesser i verden til sine interesser.

5. En disippel lever i felleskap med andre disipler.

6. En disippel forenkler livet slik at en kan leve som en disippel.

Tenk å kunne være så frimodig som Paulus. Han sa rett ut: «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!»

Utruste

En disippelkultur oppstår aldri ved en tilfeldighet. Den kommer ikke av seg selv. Derfor må vi ta ansvar for å utruste ledere som gjør disipler. Dette må læres og utvikles.

Dette har noe med god ledelse å gjøre, det å sette mennesker i funksjon og hjelpe dem til å leve ut det potensialet Gud hadde lagt ned i dem. Vi kan ikke bare ha gudstjenester og aktiviteter hvis vi skal bygge disipler. Vi må legge til rette for og hjelpe til å forløse gavene hos den enkelte person.

Når vi leser om tjenestegavene i Efeserbrevet 4 ser vi at nettopp det er funksjonen til de femfoldige tjenestegavene. De forløser og frigjør gaver og tjenester for å mobilisere hele Kristi kropp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jesus satte fem tjenestegaver i menigheten, «han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere» (v.11). Hensikten er å «utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp» (v.12). Legg merke til at det er tjenester som hjelper og oppmuntrer Guds folk til å oppdage, utvikle og bruke sine gaver. Den endelige hensikt med dette er å bygge opp Hans kropp, menigheten.

Som ledere må vi fremelske alle tjenestegavene og at de arbeider sammen som et team for å bygge disipler og utvikle mennesker. Spesielt den apostoliske og profetiske tjeneste har vært fraværende i mange menigheter i flere år.

Er vi etterfølger, så vil vi leve Hans liv og følge Hans ord. Jeg tror vi framover må bli enda mer frimodige og holde fram Guds Ord. Vi må ikke bli tannløse eller fryktstyrt selv om vi opplever reaksjoner fra det sekulære samfunnet. Det skulle bare mangle at de ikke reagerer.

Vi må stå for Guds ord uansett hva media og andre sier. Det betyr ikke at vi skal avstand fra eller være for eller imot mennesker. Som menigheter og ledere må vi gi tydelig retning og tydelig kommunisere sannheten. Guds ord er sannhetens støtte og grunnvoll. Sannheten setter oss fri (Joh 8,32).

Guds ord er sannhet. Guds inspirerte Ord. Målet må være sannheten. Ingen profetier, ingen forkynnere og ledere, menigheter, åpenbaringer, læresetninger og opplevelser som ikke er i tråd med Guds ord må lede oss.

Mennesker, menigheter og egne opplevelser kan svikte og gjøre feil. Derfor må vi fylle oss med Guds ords sannhet og Sannhetens Ånd. Vi har et radikalt budskap som forandrer mennesker og vi må forkynne frelse, dåp og fremelske nådegavene med frimodighet. Dåp er viktig, fordi den markerer en overgivelse og er begynnelsen på en prosess for å bli Jesu disippel. La oss frimodig forkynne viktigheten av dåp.

Sunn vekst

Å vokse er naturlig for enhver kristen. Vi har alle et personlig ansvar, samtidig som det er viktig at menigheten tilrettelegger undervisning på ulike nivå. Ikke minst er det viktig for nyfrelste at det er kurs for dem, grunnkurs, basiskurs, nyfrelstkurs og læringsfellesskap i enhver menighet.

En nyfødt eller nyfrelst kan ikke fostre seg selv. I den første tiden har de behov for melk og enkel kost. Ikke ribbe og biff. Det må legges et fundament i livet slik at de etterhvert kan spise næringsrik kost for å vokse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hva skjer dersom vi ikke vokser som kristne? Eller et enda viktigere spørsmål: Hva skjer med oss som har vært kristne i mange år, men fremdeles ikke vokser? Sørger vi for å ta til oss rett kost? Hvis ikke er jeg dessverre redd vi da blir umodne kristne med alt som følger med.

Hva bygger vi da våre meninger og synspunkter på og hva blir da resultatet av våre handlinger? Det kan faktisk være livsfarlig – åndelig sett, når vi opplever prøvelser og utfordringer i våre liv hvis vi ikke har bygget et fundament i livet basert på Guds ord.

Vi har vel alle hørt mennesker som sier: «Jeg elsker Jesus, men jeg leser ikke Bibelen eller går ikke i en menighet». Eller: «Jeg har stor respekt for Jesus, men jeg er ikke enig i det som står i Bibelen og finner ingen menighet som passer meg».

Da er vi ikke etterfølgere av Jesus. Det har ikke noe med hva jeg mener, det handler ikke om følelser, men hvordan jeg lever og praktiserer Guds ord. Hvordan jeg lever Hans liv. Følger Hans ord. Ikke enten-eller. Det henger sammen. Dessuten er vi alle avhengig av et fellesskap, en menighet hvor vi utrustes, får omsorg og kan vokse i tjeneste og i kjærlighet til hverandre.

Kristne som lever som om Gud ikke finnes

Magnus Malm, svensk sjelesørger, retreatleder og forfatter har mye visdom og viktige ting å si oss. Han påpeker at den «kristne kirkens aller største utfordring i et sekularisert Europa er verken ateistiske aktivister eller muslimske innvandrere. Det er oss som kaller oss kristne, men som lever som om Gud ikke finnes.

Vi kan få ungdommer som har et rikholdig språk når det gjelder å beskrive opplevelsen av Guds nærvær og som har lært mye om det mirakuløse, men som kjenner lite til Guds nåde og behovet for syndenes tilgivelse. Og enda mer: der karismatikken på sitt beste kan bli en hjelp til å se og oppleve evangeliets hovedbudskap sterkere og tydeligere, kan karismatikk på avveie i praksis bli en slags erstatning for evangeliet. Ikke fordi noen med viten og vilje ønsker det slik, men fordi det er det som faktisk skjer når tyngdepunktet i forkynnelsen forskyves».

Interessant, men også en viktig advarsel. Vi må være våkne så ikke utviklingen går i feil retning. Vi har et ansvar for å legge en solid grunnvoll. Vi har alle et ansvar å spise selv. Ta til oss av Guds ord. Ikke bare bli matet på noen få gudstjenester eller for den del nesten bli sulteforet. Om vi virkelig tror at Guds ord er åndelig føde, funker det dårlig å forandre verden med tom mage.

Vi skal ikke bare overleve, for det handler om livslang etterfølgelse og å fullføre løpet. Det er avslutningen som er viktig. Judas sluttet dårlig. Saul kom bort fra Gud. Paulus og Moses begynte dårlig, men sluttet bra. Springer du maraton, så er det sikkert kjekt å være med, men hensikten er å fullføre og komme i mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Paulus skriver til Timoteus og sier: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen» (2.Tim 4,7).

Vår tro skal vare livet ut. La oss være frimodige etterfølgere av Jesus. Livslang etterfølgelse handler om å leve Jesuslivet.