Åpen Folkekirkes «humanisme»

Det er verd å notere seg at kirkens ledelse er fanebærere for oppløsningen av Bibelens autoritet, normer og overordnede retningslinjer for kirken og det enkelte mennesket, skriver Alf B. Oftestad.

En kronikk i Dagen 24. januar har vakt berettiget reaksjon. Den var skrevet av lederen av Åpen Folkekirke og Oslo Bispedømme Gard Sandaker-Nielsen og lederen i Kirkerådet og styremedlem i Åpen Folkekirke Kristin Gunleiksrud Raaum. Kronikkens overskrift og tema var «Å ta Bibelen på alvor». Man forsøkte å begrunne likekjønnet «ekteskap» og Kirkemøtets ekstra vigselsliturgi av homofile par i vedtaket av 30. januar 2017:

 

 

DagensDebatt.no: Er du enig med Gard Realf Sandaker-Nielsen og Kristin Gunleiksrud Raaum? Posted byDagen on 24. januar 2018

 

Både i GT og i NT påpeker Bibelenat den homoseksuelle handling er synd og fornektelse av Guds skapervilje og ordning, se 3.Mos 18,22 og 20,13 samt Rom 1,19–29.

Dessuten er det en fornektelse av kirkens trosbekjennelse Den nikenske bekjennelse, som samtlige kirkesamfunn har sluttet seg til som normativ for troen. Den ble til i år 325 i kirkens kamp mot vranglære i oldkirken.

Trosbekjennelsen legger vekt på kirkens apostolisitet og uttaler: «Jeg tror (…) og at det er en hellig almen og apostoliske kirke.» Åpen Folkekirke fornekter Bibelen som autoritet og norm for kirken og kristenlivet. Trosbekjennelsen, som menigheten sier frem i gudstjenesten fremhever kirkens apostolisitet da apostlene, også Paulus var Guds åpenbaringsbærere, og Paulus har klar tale mot homofil adferd som synd blant annet i Romerbrevet. Dermed setter man seg utenfor kirken.

Istedenfor Bibelens autoritet og normativitet for kirken og den enkeltes liv, hevder Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum at «ordningene (samlivet mellom mann og kvinne) prøves mot den grunnleggende kristne etikken, slik det kommer tydelig til syne i Jesu vekt på kjærligheten». Det «gir ikke noe grunnlag for å definere at umoralen består i én bestemt adferd eller samlivsform». Dermed åpnes det opp for flere former for adferd og samliv det vil si LHBT (lesbisk, homoseksuelt, bifilt og transseksuelt).

Bibelen skjelner mellom to former for kjærlighet, eros og agape. Eros er det seksuelle samliv mellom mann og kvinne, mens agape knyttes til Gud og Hans kjærlighet, fremfor alt hans soning i Jesus Kristus for menneskets synd, tilgivelse og frelse (Joh 3,16. Rom 5,8–9). Men disse to former for kjærlighet skilles ikke, for hele menneskets liv er avhengig av Gud, Hans kjærlighet og nåde. Men Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum legger ensidig vekt på en form for subjektiv, menneskesentrert liv «uavhengig» av Guds åpenbarte vilje i Bibelen og Guds skaperverk. Det tales ikke om kjærlighet til Gud, som Jesus fremhever. (5.Mos 6,5. Mat 22,36–40).

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og all din sjel og all din forstand. Dette er det største og første budet, men det andre er like stort. Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.» Disse to budene henger sammen og kan ikke adskilles. De åpenbares, forklares og begrunnes i Bibelen.

Sandaker-Nielsens og Gunleiksrud Raaums oppfatning minner om den kjente amerikanske forfatter Ernest Hemingway. For han er også den subjektive kjærligheten basis for samlivet mellom mann og kvinne. Han understreker at dersom kjærligheten mellom de to forsvinner, er det galt (umoralsk) å fortsette samlivet.

Åpen Folkekirke, Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum har fått god støtte av en arbeidsgruppe nedsatt av bispemøtet. Gruppen er ledet av Bjarne O. Weider, etablert for å svare på en klage fra enkelte prester og prestevikarer med såkalt «LHBT-identitet». Disse blir etter sigende diskriminert og dårlig behandlet (Dagen 17. februar). Man har utarbeidet retningslinjer for biskopene, blant annet bør de med slik identitet ønskes velkommen i menighetsarbeidet.

Dessuten fremhever komiteen at «å skille mellom en persons identitet og atferd er verken tjenlig eller sannferdig». En persons «identitet» er nemlig identisk med ulike seksuelle tilbøyeligheter personen måtte ha. Komiteen forsvarer og godtar ulike seksuelle adferdsmønstre. Arbeidsgruppen foreslår at et kurs i LHBT for kirkelig ansatte bør derfor etableres for at menighetene skal forstå og akseptere enhver som har en slik livsførsel.

Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum fremholder at «Vi har ingen uforandret lære om ekteskapet. – Lære og praksis om ekteskapet har forandret seg gjennom kirkens historie». Det er nemlig «utviklingen» i samfunnet som bestemmer innholdet i ekteskapet. Dette skulle da være begrunnelsen for de ulike former for seksuell utfoldelse, alt etter som de tilbøyeligheter man måtte ha.

«Oppløsningen av samfunnet begynner med en seksuell «frigjørelse». Det viser historien.» «Både den greske og romerske sivilisasjon var preget av familierelaterte kjennetegn, men da disse ble oppgitt, gikk sivilisasjonen til grunne:

1) Økt utbredelse av raske skilsmisser.

2) Nedgang i barnetall og folketall.

3) Eliminering av den egentlige mening med ekteskapet.

4) Negative holdninger overfor å stifte familie.

5) Nedbryting av hemninger mot ekteskapsbrudd.

6) Sidestilling av ulike former for seksuelle aktiviteter.» (Zimmermann, C. Z. 1948. Family and Civilization.)

Det er verd å notere seg at kirkens ledelse er fanebærere for oppløsningen av Bibelens autoritet, normer og overordnede retningslinjer for kirken og det enkelte mennesket.

Bibelens åpenbaring blir forsøkt bortforklart, omtolket og erstattet av menneskets til enhver tids oppfatning av hva kjærlighet måtte være.

Menneskets selvbevissthet, subjektive utfoldelse i samsvar med og tilpasset skiftende og populære oppfatninger, blir utgangspunkt og forutsetning, normative, uansett om Bibelen benevner det som synd og neglisjering av Guds gode vilje med menneskene. Dermed er kristendom erstattet med en «form for primitiv humanisme» med vekt på seksuell utfoldelse.

Menneskets syndige natur og syndefallets realisme fornektes, som er bakgrunnen for vår frelse. Det er nødvendig å spørre om det etter hvert åpnes opp for en «ny religion», en humanisme ispedd elementer av kristentro.
 

 

 

LIKEKJØNNET EKTESKAP: Mener Gard Realf Sandaker-Nielsen og Kristin Gunleiksrud Raaum at Bispemøtets uttalelse fra 1997 er utgått på dato? spør Anne-Marie Bergan på DagensDebatt.no. Den norske kirke - DagenPosted byDagen on 19. februar 2018