ALKOHOL: Skal vi redusere skadevirkningene av alkohol, forteller forskningen oss at vi må gjøre noe med tilgjengeligheten til alkohol, skriver Hans Fr. Grøvan.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Alkoholpolitikk for dem som trenger det mest

søndag 13. august 2017

dagensdebatt

Akkurat som mange voksne er i stand til å skjule sitt alkoholmisbruk fra omverdenen, kan barn være ypperlige skuespillere for å beskytte sine foresatte.

Mange er bekymret for en liberalisering av alkoholpolitikken med blant annet utvidede åpningstider på polet, økt taxfree­salg eller en overlating av salg av alkohol til kommersielle aktører. KrF mener alkoholpolitikken må være basert på fakta, forskning og menneskers liv. Voksnes frihet til å drikke må aldri settes foran barns frihet fra vold og omsorgssvikt.

90.000 norske barn lider under sine foreldres alkoholmisbruk. Dette er et stort samfunnsproblem som ofte ikke fanges opp av omgivelsene. Alkoholiserte hjem finnes i alle samfunnslag, og i alle typer familier. Også i tilsynelatende «vellykkede» familier.

Bak lukkede dører utspiller en annen virkelighet seg. Akkurat som mange voksne er i stand til å skjule sitt alkoholmisbruk fra omverdenen, kan barn være ypperlige skuespillere for å beskytte sine foresatte. Dette har jeg selv sett flere eksempler på.

Les også:

Barn er lojale og strekker seg ofte langt for å skjule en forelders alkoholproblem. Mange bærer på skyldfølelse og tror de selv er årsaken til foreldrenes problem. Disse barna rammes på tross av Norges restriktive alkoholpolitikk.

Økt tilgjengelighet = økt forbruk. Alkohol er ingen vanlig vare. Alkohol har negative konsekvenser for den enkelte, samtidig som alkoholen ofte også medfører plager for tredjepart. Alkoholbruk er den nest viktigste risikofaktoren for tidlig død og tap av friske leveår i land med høy gjennomsnittsinntekt, slik som Norge.

For hver person som er alkoholavhengig, er det i gjennomsnitt tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer direkte knyttet til den alkoholavhengiges atferd og problemer. I 2010 ble det registrert 414 dødsfall som direkte følge av et langvarig og høyt alkoholinntak. Samme år var det 248 dødsfall som skyldtes bruk av narkotika.

Sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning. Sammen med reklameforbud og pris, er tilgjengelighet den faktoren som best begrenser alkoholforbruket – og dermed skadeomfanget.

I Norge gir dette seg utslag blant annet i vinmonopol, alkoholavgifter, reklameforbud og salgsbegrensninger. ­Denne ­restriktive poltikken har stor – og økende støtte i befolkningen.

Tall fra en meningsmåling gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Actis viser at 74 prosent av nordmenn vil ha vinmonopol også i fremtiden og mer enn 8 av 10 vil ha reklameforbud mot alkohol (Aftenposten 2013). Dette understøttes av forskning gjort av ­SIRUS (Storvoll m.fl. 2014).

Nordmenns alkohol­forbruk har økt med 40 prosent de siste 20 årene. Det vært en nedgang i registrert omsetning de siste årene. Dessverre spises denne nedgangen i registrert omsetning i stor grad opp av en økning i såkalt «uregistrert» omsetning – det vil si alkoholsalg fra taxfree på ferjer og på norske flyplasser.

Hvordan påvirker skjenketider bråk og vold på byen? Innskrenkning av skjenketiden er et svært effektivt tiltak for å redusere vold og utrygghet. En studie av de 18 største bykommunene i Norge i perioden 2000–2010 viser at én times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100.000 innbyggere (Rossow og Nordström 2011). Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum.

Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker er redusert med nær 70 prosent i timen mellom klokken 03.00 og 04.00 (­Adresseavisen 2012).

Analyser av data tilbake til 2005 finner heller ikke belegg for at volden har forskjøvet seg, hverken i tid eller sted. Det er derfor ikke slik at innskrenkingen flytter fyll og vold ut fra sentrum og til ulike nachspiel, den reduseres faktisk markant.

Hva vil KrF? Skal vi redusere skadevirkningene av alkohol, forteller forskningen oss at vi må gjøre noe med tilgjengeligheten til alkohol. Flertallet av det norske folk støtter oss i å beholde vinmonopolordningen.

Les også:

Andelen som mener vin bør selges i butikk, har f.eks. gått ned fra 70 prosent i 2005 til 53 prosent i 2012. Vi er glad for å se at holdningene til virkemidler for å begrense tilgjengeligheten er i endring.

Forslaget fra Venstre om å tillate salg av øl og vin på bensinstasjoner ville skapt økt fare for rusrelaterte ulykker på norske veger. Frp og Høyre ønsker begge å tillate pils i park. Sammen gjennomslaget Frp fikk om økte kvoter for alkohol på taxfree er ville alle disse forslagene være et stort tilbakeskritt når det gjelder å føre en solidarisk alkoholpolitikk og bevare de alkoholfrie sonene vi har i samfunnet.

1 av 4 blir drept i trafikken på grunn av rus. I juni fremmet KrF forslag om innføring av alkolås på alle personbiler I juni fremmet KrF forslag om innføring av alkolås på alle biler. Når man vet at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet, mener KrF at tradisjonelle tiltak mot promille­kjøring, som politikontroll og opplysningsvirksomhet, ikke er nok alene.

Les også:

Derfor er det behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås er en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken, sjåfører som er en fare både for seg selv og andre. Transportøkonomisk institutt har beregnet at antallet drepte reduseres med 20 prosent dersom promillekjøring elimineres.

Tiden er derfor moden for å få på plass alkolås som en naturlig del av alle motoriserte norsk­registrerte kjøretøy som ferdes på veiene i Norge.

For KrF er solidaritet med den som sliter viktigst. En restriktiv alkoholpolitikk er derfor det beste virkemiddelet for å redusere skader og antall mennesker som må lide og få ødelagt sine liv på grunn av andres alkoholvaner.