Svar til A. Hegertun. Hva er en fariseer?

Author picture

onsdag 21. juni 2017

dagensdebatt

Om noe, Hegertun, la oss stå sammen for å hindre at våre unge kristne blir fanget inn av dette, bundet til et falskt evangelium som lærer noe annet enn at veien til Guds godhet går via troen på Jesus Kristus

Andreas Hegertun, pastor i pinsebevegelsen, var ute og kritiserte de som kritiserer i en artikkel i Dagen nylig. Hegertun identifiserer disse som mennesker som har vært kristne lenge, men som istedenfor å begynne å ligne på Jesus ble religiøst forstokket. Istedenfor å få Jesu kjærlige blikk på enkeltmennesker, hans generøsitet, varme og tilgivelse.

De er slike som bruker mye mer kraft på hva de er mot, enn på hva de er for. Som bruker så mange ord for å forbanne istedenfor å velsigne. Og som konstant leter etter treverk i andres øyne. Hegertun gjenkjenner at vi alle står i fare for å bli slik og han vil heller så mye heller bruke kreftene [sine] på å bygge opp, istedenfor å rive ned. På å dele nåde istedenfor dommer. På å velsigne istedenfor å forbanne.

Ved første øyekast kan dette se ut som en fin og god oppmuntring til alle kristne om å være trivelige kristne som ikke er negative mot alt mulig, spesielt andre troende. Allikevel, med tanke på nåværende debatt om manglende debatt i pinsebevegelsen angående homofili, så er det nok en dypere hensikt bak dette enn en naiv “kanviikkebareværevenner”-filosofi. Dessuten, uavhengig av motiv og hensikt, så tror jeg at de retoriske grepene som brukes, sier mye om Hegertuns, og mange andre kristnes, oppfattelse av kristne og kritikk.

Andreas er en dyktig kommunikator. Han vet hvilke ord og begreper han skal bruke, og hvilke reaksjoner, bilder og følelser disse skaper. I dette innlegget er det først og fremst begrepet fariseer som er det drivende. Men dette er faktisk er bibelsk begrep, en tittel på en gruppe mennesker Jesus konfronterte. Det fine er derfor at vi kan teste det Hegertuns begrepsbruk opp mot Bibelen selv. Var fariseerne, som tross alt var et religiøs parti av menn som ønsket å ta sin jødiske tro på alvor, slik Hegertun her beskriver dem? Var dette det Jesus advarte mot når Han kritiserte dem (jepp, også Jesus kritiserte sine tids religiøse og troende)?

For det første må vi gjenkjenne at fariseer ikke var et skjellsord i Bibelen. Det var et parti hvor menn som ønsket å leve hellig og rett etter loven, tok del. Derfor hadde de en hel haug med tilleggslover som skulle definere hvordan selve moseloven skulle leves ut i praksis. Jesu kritikk av fariseerne går ikke på deres iver etter å holde loven, men rammer på flere punkter som omhandler deres hjertes innstilling. Du finner dette spesielt i Matteus 23.

* De krever mer av andre enn av seg selv.
* De gjør gjerninger for syns skyld - de er opptatt av hvordan de framstår for andre.
* De lever ut en ytre rettferdighet, men deres indre er full av urett.
* De utnytte sin posisjon og sin kunnskap til å dra fordeler av dette på bekostning av de svake og utsatte.
* De er opptatt av de mindre viktige tingene i Ordet framfor de viktigere, så som rettferdighet, barmhjertighet og troskap.
* De leder ikke mennesker til Gud, men vekk fra Gud ved å lære dem sin egen lære, ikke Bibelens.
* De er ikke frelst, men under Guds dom på grunn av alt dette.

Nå, det er et viktig poeng som Jesus gjør helt i begynnelsen av avsnittet, og som ofte går oss hus forbi når vi snakker om dette. Han sier: På Moses stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. Jesus sier ikke at alt de sier er riktig og godt, noe vi ser av versene som følger. Men det som kommer fra Moses det skal folket ta til seg og holde.

Med andre ord så skal du ikke avvise alt de sier fordi du ikke liker hvordan de lever, eller fordi det er sider ved dem som er dårlige. For de forsøker tross alt å lære loven, selv om deres motiver er falske.


Som vi kan se er ikke Jesu problem med fariseerne at de er kritiske, negative til samfunnsutviklingen eller at de er for opptatt av Ordet. Nei, det er deres dobbelstandarder, misbruk og manipulering av Ordet for egen vinning, og deres harde hjerter som er essensen av Jesu kritikk av denne gjengen. Underliggende ser vi at loviskhet er det Jesus advarer mot, nemlig troen på at våre gode gjerninger, nevnt i Bibelen eller ikke, gjør oss fortjent til posisjoner i kirken og framfor Gud. Nå det er et langt større problem i dagens kirker, enn kritiske røster er.

Jesus advarte sin disipler mot fariseernes surdeig for det ville potensielt forpeste hele deigen. Nå, basert på det vi har sett er fariseernes problem, nemlig loviskhet, så har det ingenting med den bruken Hegertun og veldig mange kristne gjør av begrepet. Istedet er dette etter mitt syn det virkelig store problemet til en majoritet av moderne kirker i dag, ikke minst innenfor pinsebevegelsen. Den kommer ikke kledd i vide prestekjoler, mørkemenn som uffer seg over barnebarna som går på kino og hører på verdslig musikk.

Nei, i dag er det oftere enn sjelden i form av kule, hippe, unge kjendispredikanter som forkynner gode råd og holdninger, kombinert med lojalitet til Guds mann eller kvinne (aka dem selv), og at Gud belønner innsats (innad i kirken selvsagt) og offer (aka pengegaver til kirken og lederen).

Om noe, Hegertun, la oss stå sammen for å hindre at våre unge kristne blir fanget inn av dette, bundet til et falskt evangelium som lærer noe annet enn at veien til Guds velsignelse og godhet går via troen på Jesus Kristus. Og at velsignelsen det bringer ikke er noe annet og mer verdifullt enn Jesus selv. I lys av det må vi akseptere, og tørre, ta debatten om hva det er som er evangelium og ikke. Hva som er sannhet og hva som er løgn. Hva som leder mennesker vekk fra Gud hva som drar dem til Han. Om det betyr at noen føler at deres ømme tær blir tråkket på underveis, så er det en liten pris å betale for å forsvare og slåss for den troen som er overgitt oss en gang for alle.

Det nye testamentet er fullt av kritikk, refs og formaning. Den stadig utfordrer og advarer oss om å holde oss til evangeliet og vekk fra fristelser og synd. Jesus selv kritiserte, så som her, de som lærte falskt og ledet mennesker vekk fra Gud. Hvorfor? Fordi synd og loviskhet er stadig forlokkende på vårt kjøtt og har potensiale til ødelegge troen i den enkelte og i våre kirker.

La oss derfor slutte å sette stempel på hverandre, noe som bare hindrer åpen, ærlig, bibelsk fundamentert debatt, og heller søke å formane, oppmuntre og trøste hverandre til å tale, vandre og leve evangeliet verdig.