Seriøse kreasjonister tester skapelsesteoriene sine empirisk-vitenskapelig

Author picture

lørdag 7. januar 2017

Dette innlegget er en respons på "Etterlyst argumentasjon mot foreneligheten av evolusjon og kristen tro"

dagensdebatt

Seriøse skapelsesteoretiske modeller testes med vanlige empiriske metoder, og det er derfor feilaktig nå Bjørn Are Davidsen påstår at det er ”bare fantasier som setter grenser” for hva man fra seriøs kreasjonistisk side kan finne på å tale om som ”hypotetiske muligheter”. På den andre siden mangler det heller ikke på ”kreative hypoteser” fra evolusjonistisk side.

For enhver som har øyne å se med og som har fulgt med i den seneste skapelse/evolusjons-debatten her på DagensDebatt, så vil det nok nå stå klart, at det eneste Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik har klart å demonstrere med sin seneste bok (”Evolusjon eller kristen tro? – Ja takk, begge deler”, Efrem forlag 2016) er, at den kristne troen endres radikalt, hvis ”kristendommen skal forstås i lyset av evolusjonen”, slik Davidsen og Søvik mener den skal. Men ifølge dr. Reinhard Junkers trykte doktoravhandling fra 1994 – som jeg tidligere i debatten har vist til flere ganger – så fordres ”en evolusjonært tilpasset frelseslære .. verken av naturvitenskapelige data eller historiske dokumenter, heller ikke kan den … begrunnes med bibel-eksegetiske funn” (Junker s. 259 i overs.).

Slik som undertegnede skrev i Dagens papirutgave 30/11-16, så ”forholder seriøse kreasjonistorganisasjoner som Creation Ministries International (CMI) og Institute for Creation Research (ICR) seg påviselig til empirisk vitenskap i alt sitt arbeid. Men empirisk vitenskap om naturens prosesser i nåtiden forutsetter at det er mulig å anstille eksperimenter som kan gjentas med samme resultat til enhver tid, gitt at forutsetningene er uendrede. Slike eksperimenter er det ikke mulig å anstille, når det gjelder vitenskap om naturen i fortiden (naturhistorievitenskap), da man aldri vil kunne vite om forutsetningene kanskje var annerledes i fortiden”.

Hertil svarte Bjørn Are Davidsen i Dagens papirutgave 5/12-16: ”Saxe sier videre at vi ikke kan gjøre slutninger om fortiden fordi naturlover osv. kanskje var helt annerledes før. Men det er jo også mulig at de ikke var annerledes før eller at alt ble skapt for ett minutt siden, inkludert alle våre minner. I en vitenskapelig diskusjon kan man imidlertid ikke bygge på rent hypotetiske muligheter, for dem finnes det mange av. Mener man å ha fasiten på hva som egentlig skjedde, for eksempel en skapelse for 6000 år siden, er det ikke vanskelig å lage en masse kreative hypoteser om hvordan vi kan forklare alt som ikke stemmer med fasiten. Man kan da endre det man vil av naturlover eller hevde at lyset fra stjerner milliarder av lysår borte ble skapt fiks ferdige og mye annet. Her er det bare fantasier som setter grenser”.

Davidsen fortegner her imidlertid bildet fullstendig. For det første har evolusjonister også deres ”kreative hypoteser”. Den såkalte ”Big Bang”-teorien har for eksempel ført til påstanden om at langt størstedelen av universet består av en type materie som ingen kan se. Evolusjonistene mente for få år siden feilaktig at størsteparten av menneskets DNA var ”søppel-DNA”, fordi man hadde en forutfattet formening om at evolusjonen hadde satt sine spor i genene. Enda mer kreativt var det selvsagt å file til tenner fra en ape, slik at de kom til å likne på nedslitte mennesketenner (med mer), og da hevde at det her var tale om rester av en av menneskets påståtte ape-forfedre (Piltdown-falskneriet).

Grunnleggende sett, så må en hvilken som helst teori kunne falsifiseres, hvis den skal gjøre krav på å være vitenskapelig. Så selvsagt er det ikke ”bare fantasier som setter grenser” for seriøse kreasjonisters ”kreative hypoteser” (men jeg skal ikke se bort ifra at det også blant folk som kaller seg kreasjonister ville kunne tenkes å være noen like ”oppfinnsomme” som den evolusjonisten som i sin tid sto for Piltdown-falskneriet). Når det gjelder ”lyset fra stjerner milliarder av lysår borte”, så påstår for eksempel verken CMI eller ICR at dette ”ble skapt fiks ferdige”. Det finnes flere forskjellige skapelsesteorier på dette område, noe enhver selv vil kunne forvisse seg om via internett (søk for eksempel på ”light from distant stars” på creation.com og icr.org).

La meg igjen sitere litt fra Junkers avhandling, her vedrørende prinsipper og arbeidsmåte i forbindelse med det han kaller ”skapelsesteoretisk historierekonstruksjon”(s. 258 i overs.):

”Den bibelske frelsehistorie er motiverende og ledende for historiske rekonstruksjoner og naturvitenskapelige teorier … Den tjener som grunnlag for utviklingen av konkrete basissetninger, som inngår i teorier og historiske rekonstruksjoner. De således utviklede teorier må bli underkastet en test i forhold til de enkelte fagdisipliners datakunnskap. Denne testen kan føre til avvisning av skapelsesteoretiske modeller eller fordre modifisering av dem. Den bibelske basis blir der igjennom dog ikke direkte angrepet … Ved feilslaget av en teori må det imidlertid settes spørsmålstegn ved de grunnleggende basissetninger for de skapelsesteoretiske modeller og rekonstruksjoner og disse må nyformuleres. Denne nyformulering må imidlertid pånytt utgå fra det bibelske vitnesbyrdet” (s. 260 i overs.).

På wort-und-wissen.de (organisasjonen Junker leder) kan man finne ut mer om hvordan seriøse kreasjonister arbeider, med bruk av helt vanlige vitenskapelige metoder. Junker – som også er utdannet biolog – har for øvrig sammen med prof. dr. Siegfried Scherer utgitt boken ”Evolution. Ein kritisches Lehrbuch”, som i 2013 utkom i 7. aktualiserte og utvidede opplag (Weyel Lehrmittelverlag Giessen). Her blir også skapelsesteoretiske modeller presentert og diskutert i et eget kapittel, der Junker innledningsvis skriver:

”Forgangne begivenheter lar seg ikke direkte begripe ad empirisk vei. Opphavsteorier beror også på forskjellige anskuelser vedrørende naturens vesen. Biologiske og paleontologiske data kan også tydes under skapelsens forutsetning. I tillegg til naturvitenskapelige indisier fordrer dette integrering av argumenter fra metafysikken og teologien. Tallrike data får så plausible tolkninger at nye spørsmålsstillinger utvikles og empirisk forskning anspores. På den andre siden kaster skapelseslærens ansatser også opp viktige uløste spørsmål” (s. 306 i overs.).