– Det er oppsiktsvekkende at noen ønsker å sensurere en avis ved å oppfordre til å ikke slippe til kvinnelige prester og biskoper. I Norge har vi ytringsfrihet og en prest som også er kvinne bør ha like stor rett til å få slippe til i en kristen dagsavis som noen annen, skriver Marthe Kristine Bjerke. Illustrasjonsbilde: Yayimages.com

Kvinnelige prester

Author picture

lørdag 26. november 2016

Dette innlegget er en respons på "Dagen og kvinnelige prester"

dagensdebatt

Jeg opplever at det de siste årene har blitt en økende trend å være mot kvinnelig prester og pastorer i enkelte miljøer i og utenfor Den norske kirke. Jeg har også selv opplevd dette på mitt studiested der jeg studerer teologi.

Temaet om kvinnelige prester er stadig aktuelt og senest torsdag 24.november skriver Ove Sandvik et innlegg i Dagen om avisen og kvinnelige prester.

Sandvik er svært kritisk til at Dagen bla. slipper til kvinnelige prester i avisen og har en kvinnelig biskop som fast spaltist. I tillegg påstår Sandvik at kvinnelige prester tydelig er i strid med Guds ord og at det er en sammenheng mellom åpning for kvinnelige prester og fornektelse av det 6.bud og at livet har to utganger.

Jeg må si at jeg mildt sagt ble svært provosert av Sandviks innlegg.

For det første syns jeg det er oppsiktsvekkende at noen ønsker å sensurere en avis ved å oppfordre til å ikke slippe til kvinnelige prester og biskoper. I Norge har vi ytringsfrihet og en prest som også er kvinne bør ha like stor rett til å få slippe til i en kristen dagsavis som noen annen. Selv om noen skulle synes at kvinner ikke bør være prester er det ganske spesielt at man ikke ønsker å lese noe om eller av de, og ikke ønsker å gi de spalteplass. Har ikke kvinner noe fornuftig å komme med, Sandvik?

For det andre er det svært provoserende at noen trekker en forbindelse mellom åpningen for kvinnelige prester som skjedde på 60-tallet og det at samfunnet har utviklet seg i retning av høye skilsmissestatistikker og at enkelte teologer i senere tid har tatt til ordet for apokatastasislære (læren om at alle til slutt vil bli frelst).

Man kan ikke gi kvinnelige prester skylden for dette, ei heller de som en gang på 60-tallet tillot kvinner å ordineres til prestetjeneste. Og hvor har egentlig Sandvik bevis for en slik påstand?

Jeg vil tillate meg å si at slike påstander er grunnløse, uten rot i virkeligheten, og noen vil kanskje si at det er et uttrykk for hersketeknikk og maktspråk.

For det tredje er jeg helt uenig med Sandvik i at Guds ord er tydelig på at kvinner ikke skal være prester. Bibelordet han referer til handler ikke om at kvinner ikke skal være prester. 1.Tim 2,12 sier at ”Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille” (Bibelen 2011). Å undervise (gresk: didaskein) er ikke noe bare en prest gjør, det gjør også ungdomsarbeideren, kateketen og kanskje til og med frivillige i menigheten. Å si nei til at kvinner kan undervise vil ha langt større rekkevidde enn kun kvinneprest-spørsmålet.

Hovedgrunnen til at jeg mener Sandvik og andre med ham tar feil i tolkningen av 1.Tim 2,11-12 er at jeg mener at teksten ikke er et allment forbud gyldig til alle tider og på alle steder. Bibelen har flere tidsavgrensede forbud, og vi finner et allerede i noen kapitler etter kap 2, i 5,23: ”Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk” Selv har jeg vært mye syk i høst, men det betyr ikke at jeg følger oppfordringen i 5,23.

Jeg tolker forbudet i 1.Tim 2 som tidsavgrenset i en situasjon der forfatteren av brevet forsøker å rydde opp i usunne tendenser i menigheten. Noen forskere peker på at det var et problem i denne menigheten at gnostisk lære spredde seg, og at denne gnostiske læren var blitt særlig populær hos de rike og utdannede kvinnene. Forfatteren av 1.Tim skriver derfor til Timoteus at kvinnen ikke skal undervise mannen (og dermed spre den gnostiske vranglæren) og at hun skal være stille, noe som er forståelig nok i denne situasjonen. Beklageligvis har dette verset blitt tatt til inntekt for å forby kvinner å forkynne, undervise og inneha embeter, samt til tider også å undertrykke og bringe kvinner til taushet i mannsdominerte (/patriarkalske) strukturer.

Dessuten ser vi i Det nye testamente at kvinner hadde viktige og ledende roller å spille i den første kirken. I Apostlenes gjerninger 18,26 får vi høre at Priskilla (kvinne!) og Akvilas underviser Apollos (mann). Jeg syns også det er verd å nevne at det var for kvinner Jesus viste seg først etter sin oppstandelse, og at det var disse kvinnene som fortalte apostlene om Jesu oppstandelse. Vitnesbyrdet om Kristi oppstandelse, selve grunnlaget for den kristne tro, blir overlevert til apostlene av kvinner!

Med dette har jeg neppe overbevist Sandvik og andre som ham om at de tar feil, for jeg er jo en kvinne og kvinner kan som kjent ikke undervise menn. Min kunnskap og kompetanse som (nesten)teolog er ikke verd noe ovenfor menn i kraft av at jeg er kvinne vil noen tenke. Likevel håper jeg at dette innlegget kanskje kan være til oppmuntring og inspirasjon for andre unge (og gamle!) kvinner der ute som kanskje har en drøm om å stå foran en menighet i alba og stola, men som kanskje ikke tørr fordi de er kvinner.