Oppbrudd og nyorientering

Author picture

tirsdag 14. februar 2017

dagensdebatt

Etter mane års tilhørighet

Oppbrudd og nyorientering.

Etter mange års tilhørighet i Den norske kirke kan det være vanskelig å skifte menighet. Ikke bare fordi man vet hva man har, men også usikkerheten som knytter seg til valget av et nytt kirkesamfunn. Jeg håper imidlertid at nedenfor nevnte refleksjoner kan være til hjelp ved valget. En bør jo sette sin sjels fremtid over vennskap og tilhørighet. Samtidig er det viktig å prøve å unngå at det nye kirkesamfunn man velger, har en teologi som i stor grad er lik den som Dnk har praktisert. Ellers kan gleden bli kortvarig. Villfarelsen i Dnk er stor. Den trenger ikke nærmere forklaring etter alt som er skrevet i Dagen, men hvorfor tingene har skjedd er det lite tale om. Alt har en årsak. Utviklingen er ikke tilfeldig. Vår evige herlighet står på spill!

· Man bør først foreta en kritisk vurdering av syndsbekjennelsen. Å bekjenne sine synder og omvende seg er meget viktig, men syndsbekjennelsen i Dnk har noen meget alvorlige svakheter og er sansynligvis en av årsakene til avkristningen av landet vårt. Syndsbekjennelsen fra 1888 og 1920 ble i sin tid lansert av Gustav Jensen. Kjernen i den lyder slik: “Se i nåde til meg, arme, syndige menneske, som krenker deg med tanker, ord og gjerning, og kjenner den onde lyst i mitt hjerte! .. forlat meg alle mine synder” osv. Det hadde ikke vært galt om denne syndsbekjennelsen var blitt uttalt av en uomvendt person, men hør på argumentasjonen til Gustav Jensen:”Gudstjenesten er et møte med den hellige Gud, og de som møder ham, er om end forløste og benaadede i Kristus, dog syndere i en syndig verden.

· Ved å si at de som har kommet i et rett forhold til Gud fortsetter å være syndere, plasserer Jensen (Dnk) alle de troende under loven. Loven er for syndere, 1 Tim. 1,9-11. De som er under nåden blir frigjort fra syndens makt. Rom 6, 14. Dnk blander begrepene nåde og loven.

· Under syndsbekjennelsen sier folk at de har den onde lyst i sitt hjerte. Det er feil. Den onde lyst bor i kjødet hos den troende, ikke i hjertet. Hjertet er blitt renset ved Den Hellige Ånd. Det er viktig med klare linjer. Det samme gjelder forskjellen mellom å ha synd og å gjøre synd. Ingen kan noe for at han har en syndig natur og blir fristet. Synd blir det når man følger sin onde natur og faller i fristelse Jakob 1, 13-16. Uklarhet skaper forvirring. Djevelen gjør seg bruk av det.

· Videre sier syndsbekjennelsen at den troende krenker Gud med tanker, ord og gjerning. Det kan være tilfelle enkelte ganger, men det nyfødte menneske har sin lyst i Guds lov i sitt indre menneske og er glad i å gjøre det gode. Her må den troende lære å skille mellom bevisst synd og helliggjørelse, hva som kommer fra ens syndige natur eller fra hjertet.

· Baptistene i Luthers tid ble fengslet, lemlestet og drept fordi de ikke kunne akseptere barnedåpen og heller ikke den løgnen at det var gjenfødelse i barnedåpen. Atle Sommerfeldt klarte ved hjelp av ordakrobatikk å forsvare det utvidede ekteskapsbegrepet. Luther klarte det på samme måte da han forsvarte barnedåpen.Vi kan gå ut ifra at mange av de som nå er meget opprørt over den nye ekteskapsliturgien, har vært komfortabel med barnedåpen og dens løgn i mange år. Dette er en del av bagasjen som må etterlates i Dnk skal man ha noen mulighet til å komme videre i sitt åndelige liv.

· I Dnk forkynnes den billige nåde. Billig nåde rettferdiggjør synden, ikke synderen. Billig nåde forkynner tilgivelse uten omvendelse. I Skriften blir disse to uttrykk nevnt i samme åndedrett Lukas 24,47. I Dnk forkynnes at Kristus ble korsfestet for oss. Paulus forkynner i tillegg at synderen ble korsfestet med Kristus. Gal. 2,20.

· I Dnk forkynnes at vi er syndere hele livet selv etter omvendelsen. Paulus forkynner i Ef.3, 19 at vi skal fylles til hele Guds fylde og at den troende er blitt hellig og rettferdig da han mottok Kristus. Paulus ønsket å føre den enkelte frem i ulastelighet på Kristi dag. 1 Kor. 1,8 og forkynte i Rom Kap.5, 6,7 og 8, Kristi seier over synden og de troendes kamp og seier. Her snakkes det ikke om en innbildt seier, men en seier som viser seg i det praktiske liv.

· Til slutt bør en se og høre nøye etter hvilken Jesus som forkynnes. Det er jo det viktigste av alt. Bare Jesu navnet er ikke nok. Det er mye grums som kan skjule seg bak dette navnet. Vi må ha den samme Jesus som Paulus forkynte. 2 Tim. 2, 7-8. Han som ble fristet i alt i likhet med oss dog uten å synde. Hebr.4, 15. The amplified nt. Noen påstår at Jesus var lik Adam før fallet. Da står man i fare for at en forkynner en Jesus som aldri har eksistert og i beste fall et halvt evangelium. Jeg er redd for at denne problemstilingen for mange kristne ikke betyr mer enn om man skal ha fløte eller ikke i kaffen. Men for de som ønsker å følge Jesus kan det bety at en finner den rette grunnvoll for tro og liv.

· Stiller forresten Dnk noen moralske krav til de som tjener i kirken, i likhet med de som Paulus stiller i Titus 1, 5-9, utover en del teologiske kunnskaper? Hva kommer det til å skje med disse skriftsteder etter kirkemøtets avgjørelse, mon tro?

· Finn et samfunn hvor seier over synd blir forkynt og hvor Åndens frukter blir verdsatt fremfor ensidig fokussering på legemlig helbredelse. De som har del i Åndens frukter og vokser i dem har løfte om en rik inngang i Guds rike og en garanti på at de ikke vil snuble. 2. Peter1, 1-11. Det løfte har ikke de som kun opplever legemlig helbredelse, selvom det er en stor nåde for de som erfarer den i dette livet, men fortsetter man f. eks å baktale og være uærlig etter helbredelsen, så trengs det en omvendelse.

· Lykke til med valget.


Gerard Oord


this;ig�T���[