Noen vei ut av uføret?

Author picture

lørdag 10. februar 2018

dagensdebatt

KrF er i en dramatisk situasjon. Et paradoks at ikke flere enn omlag 4 % støtter partiet.


1945 – 2018. 73 år i samme parti – KrF – Fortsatt digger jeg dette partiet med de verdier partiet står for og som de burde vært kjent for, nemlig at det «høver best å hjelpa de som treng det mest.» Den som har fulgt med i historien fra frigjøringsdagene er ikke i tvil om at innsats på dette området med basis i de kristne kjerneverdier har etter forholdene hatt god gjennomslagskraft. Men det ser ut til at man nå ikke klarer å «selge seg selv» overfor velgerne lengere. Bare skarve 4%.. Hvorfor ikke? Har sans for de kommentarer politisk i redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle kommer med i dag om «De rådvilles vinter.» Det dreier seg om Ap og Krf. Om Krf skriver han at «KrF er i en dramatisk situasjon. velgerne, medlemmene og de tillitsvalgte splittet i synet på hvilken vei partiet skal ta – til høyre eller venstre.» Stanghelle mener at det er et stort paradoks at KrF ikke appellerer til flere i en tid der stadig flere både tørster etter verdier og kjenner på frykt for et samfunn der bioteknologi og andre utviklingstrekk kan uthule menneskeverdet. Det er jo rom for Krf i Norsk poltikk, sier han videre. Bare de greier å finne fram til det. Så langt den politiske redaktør. Hittil har man dessverre ikke funnet lyset i tunnelen. Tilsynelatende bare rotet det til for seg. Jeg satt og hørte en del på det som kom frem på landskonferansen til partiet med ca. 350 deltakere forleden. Og satt nettopp og lyttet på talen til stortingsrepr. Hans Fredrik Grøvanunder årsmøtet til Akershus KrF. Solid tale om hva partiet har gjort og gjør. Men ut over det? Lite krutt.
Når det gjelder de to nevnte samlingene merket jeg altså ikke noen kime til fengende skikkelig vei videre.Kanskje vi må vente på den KrF-ungdommen som etter hvert trer fram? Håper dog at strategisamtalene ved seminar og ellers i tiden framover kan gi et svar man klarer å selge til velgerne . Det som jeg synes er litt pussig at partiets organer fortsatt tviholder på å være et sentrumsparti. Er helt alene. Hyggelig med vippeposisjonen i denne perioden. Men den varer neppe evig. Derfor bør man før jo heller finne fram til å samarbeide med en av de to virkelige maktalliansene i stortinget. Legger ikke skjul på at den ikke-soialistiske siden vil jeg foretrekke, og forhandle seg inn i nåværende regjering. Dog lar jeg også min veterannese skue mot begge leire som levelige. Men bestem dere så snart som mulig.!!