FRYKT: Hva var det hun egentlig sa, da hun var i Bern for å ta imot en hedersbevisning? Merkel (bildet): «Frykt har aldri vært noen god rådgiver, verken i våre personlige liv eller i våre samfunn. Kulturer og samfunn som er formet av frykt, vil uten tvil ikke få noe grep om fremtiden», skriver Jeff Fountain. 
  Foto: FABRICE COFFRINI

Moder Angelas åndelighet

onsdag 28. oktober 2015

dagensdebatt

Merkel utfordrer kristne til å engasjere seg i debatten med andre verdensbilder, inkludert islam, til å lære mer om våre røtter, til å gå mer i kirken, til å lære mer om Bibelen og europeisk historie.

Angela Merkels svar på et spørsmål om frykt for Europas økende islamisering førte til et sterkt medietrykk hvor hun ble fordømt som en naiv forræder, eller lovprist som en barmhjertig engel.

Den tyske ukeavisen Der Spiegel beskrev henne som en helgen på avveie, en reinkarnert Moder Theresa, som prøvde å forvandle Tyskland til å bli en moralsk supermakt i Europa. Den rasjonelle og kalkulerte Merkel hadde blitt revet med av følelser og var på vei i feil retning, hevdet avisen.

Samtidig lovpriste britiske The Economist Angela Merkels politiske mot, fordi hun oppfordret folket sitt til å legge bort frykten for innvandrere og vise barmhjertighet til de trengende. Artikkelen ble avsluttet slik: «Fryktens politikk kan overvinnes av verdighetens politikk. Merkel forstod dette, det burde også resten av verden gjøre.»

Hva var det hun egentlig sa, da hun var i Bern for å ta imot en hedersbevisning? Merkel: «Frykt har aldri vært noen god rådgiver, verken i våre personlige liv eller i våre samfunn. Kulturer og samfunn som er formet av frykt, vil uten tvil ikke få noe grep om fremtiden. Selvsagt har vi denne debatten som mange muslimer også har, om hvorvidt islam i det hele tatt hører til i Tyskland eller ikke. Når vi har fire millioner muslimer (i Tyskland), er det egentlig ikke noe å diskutere hvorvidt muslimer hører til i Tyskland mens islam ikke gjør det, eller om islam også hører til i Tyskland.

Jeg ser at det finnes bekymringer, men jeg må si at vi alle har muligheter og frihet til å praktisere vår egen religion også. Jeg vil ikke si at noen som praktiserer islam tar feil ved å gjøre det.

Vi skulle alle ha mot som kristne til å gå inn i dialogen. Når vi snakker om tradisjon, gå gjerne i kirken en gang iblant, eller bli litt mer kjent i Bibelen, bli gjerne i stand til å forklare et maleri i kirken, eller i det minste til å forklare hva som er meningen med pinse. Jeg må si at mange menneskers kunnskap om det kristne Vesten har store mangler.

Å klage over hvordan muslimer vet mer om Koranen enn de vet om Bibelen, det finner jeg veldig merkelig. Kanskje vil denne debatten hjelpe oss til å ville gå tilbake, og oppmuntre oss til å vinne mer kunnskap om røttene våre.

Så langt finner jeg denne debatten ekstremt defensiv. Det er klart at man må forberede seg mot terrorfaren, men la oss ikke glemme hvor rik europeisk historie er på dramatiske og grusomme konflikter og kriger. Vi bør være svært forsiktige når vi klager hvis noe galt skjer et annet sted. Visst skal vi stå opp mot det, men vi har absolutt ingen grunn til å vise selvgod arroganse mot andre, og det sier jeg som Tysklands kansler.»

Det var en virkelig bemerkelsesverdig uttalelse: «Vi... som kristne...»! Skulle ikke kansleren være «nøytral» i sine kommentarer? Skulle hun ikke respektere skillet mellom kirke og stat? Hvis hun hadde sagt «Vi...som humanister...», ville selvsagt ingen hevet et øyebryn. De som på basis av skillet mellom kirke og stat hevder at politikere ikke skulle snakke ut fra sitt eget verdensbilde eller virkelighetsoppfatninger – eller sin åndelighet – ser ut til å mene at verdier er nøytrale.

Verdier stammer fra vår forståelse av virkeligheten. For kristne innebærer det vår forståelse av den ultimate virkeligheten og om menneskenaturen: Gud, og mennesker skapt i hans bilde. Det å ikke tro på Gud eller guder, og å se på mennesker som tilfeldigheter grunnet «slime plus time» (slim pluss tid, red. anm.), vil føre til andre verdier. Som John Gray sier det, er humanister bare kristne i forkledning når de forfekter verdi og verdighet for mennesker, men likevel tar Gud ut av bildet.

Historisk har judeo-kristen åndelighet primært formet Europas verdier. Beklager, men greske og romerske verdensbilder hadde simpelthen ikke rom for mennesket som skapt i den bibelske Guds bilde, hvorpå våre begreper om menneskeverd og menneskerettigheter er basert.

Merkel utfordrer kristne til å engasjere seg i debatten med andre verdensbilder, inkludert islam, til å lære mer om våre røtter, til å gå mer i kirken, til å lære mer om Bibelen og europeisk historie. Hun forsvarer det åpne samfunnet hvor det er rom for ulike syn og åpenhet for dialog med respekt. Hun bryter det tabuet det er å koble åndelighet og politikk.

Det gjorde også Robert Schuman for 70 år siden. Han ble også stemplet som en forræder da han forslo – under krigen – at han og hans franske landsmenn måtte lære å elske og tilgi tyskerne for å gjenoppbygge Europa! Men på selve det grunnlaget, hentet fra hans personlige kristne åndelighet, brøt det europeiske prosjektet gjennom hevnens onde sirkel og produserte sju tiår med fred.

Vi må følge kanslerens eksempel og snakke om forholdet mellom åndelighet og politikk.

Les også: