Jo, vi blir frelst tro tro og bare ved tro

Author picture

onsdag 17. januar 2018

dagensdebatt

Den 31. oktober skrev Oddvar Søvik et leserbrev om hvordan ikke-kristne mennesker bør ta imot Jesus. Ifølge Søvik tar vi imot Jesus ved å tro på ham og å bekjenne vår synd. Slik jeg husker ham er Søvik en snill mann med en munter replikk. Når Søviks lære vurderes, er det noe som skurrer.

Mange som opplever å bli frelst på denne måten, kan fortelle om en tid med glede og frigjørelse. Dessverre er dette bare midlertidig. Søvik skriver at vi tar imot Jesus ved å bekjenne vår synd. I Kol 2,6 står det at slik du tok imot Kristus, slik skal kristenlivet være. De som følger Søviks tankegang, må jo da fortsette å bekjenne hele tiden. De må også la være å gjøre den synden som de bekjente, ellers blir dette hykleri.

Etter hvert som en avlegger stadig flere synder i tanker, ord og gjerninger, så blir det stadig vanskeligere å forbli en kristen. Normen for syndsbekjennelse må være de 10 bud. Valen-Sendstads etikk verk er på over 500 sider. Hvor mange synder vil Søvik bekjenne for å kunne ta imot Jesus? Hvor mange synder vil Søvik bekjenne for å kunne ta imot Jesus eller fortsette å være en kristen?

Spørsmålet blir da som i Martin Luthers anfektelse: Når har jeg gjort nok? Du vil aldri oppleve at du har gjort nok, fordi da må du bli like hellig som Gud. Han retter en bydende pekefinger som stadig krever mer av deg. Dette blir noe av den mest fortvilte situasjon et menneske kan oppleve. Det vet det er skyldig og må omvende seg, men det snubler i de samme syndene om og om igjen. Går du virkelig inn for å omvende deg, vil du oppleve at syndig begjær så å si bobler opp i hjertet ditt.

Det virker som om bibellæreren ikke skjønner dette problemet.

Alt etter hvor strenge folk er med seg selv, vil det finnes alt fra den groveste hykler til den strengeste lovtrell. De fleste omvender seg fra et friere verdensliv til sin egen rettferdighet. De lykkes med sin egen omvendelse og får en god borgerlig moral. De forstår ikke at når et menneske blir omvendt, så er det Gud som omvender mennesket. Jer. 31,18b: Omvend meg du, så blir jeg omvendt, du er jo Herren min Gud.

Etter at en er blitt et Guds barn, vokser det åndelige barnet i helliggjørelse. Gjerninger som vi før trakk på skuldrene av, blir nå store synder. Vi begynner å elske det Jesus elsker og hate det Han hater. Dette er Den Hellige Ånds verk. Bekjennelse av synd hører helt klart til kristenlivet, men dette er en indirekte virkning av Den Hellige Ånds(DHÅ) verk i menneskesjelen.

Søviks forståelse blir bare overflatisk. Når han påstår at vi tar imot Jesus ved å bekjenne synd, så gjør han DHÅ´s virkning i menneskehjertet til et vilkår for få DHÅ. Først bli from og god, slik en på dette grunnlag kan ta imot Jesus. Den bibelske lære er derimot at det er den ugudelige som tilregnes Guds rettferdighet, mens vedkommende ennå er ugudelig. Fariseerne som gjorde seg fromme, ble avvist og fordømt.

Søvik glemmer også at ingen kan komme til Jesus uten at Faderen først drar vedkommende. ”Søk Herren mens han er å finne”.

I apostlenes gjerninger kan vi lese om Kornelius. Han ba mange fromme bønner, men det var da han fikk høre Guds ord han ble frelst, altså født på ny. Søvik har sikkert lest lignelsene om den fortapte sønn og den barmhjertige samaritan. Men det virker som om han ikke har forstått at disse tekstene strider mot hans lære. Det er som bibelgranskerne på Jesu tid: De hørte og så, men forsto ikke (Matt. 13).


Les reaksjoner på denne artikkelen