ÅPENHET: Selvsagt er det grenser for forstyrrelser, men I Guds hus bør tålegrensen være ganske stor og mest mulig fri for politiinngripen, dersom man mener at kirken er for alle, skriver Odvar Omland. Bildet viser Nidarosdomen i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Ikke plass i herberget

Author picture

mandag 13. november 2017

dagensdebatt

Det var I sin tid en mor utenom det vanlige , som ble henvist til å føde I en stall. Fordi det ikke var rom I selve herberget.

Hun fødte en sønn som virkelig kom til å ta seg av de utslåtte. Dette fosset mot meg da jeg hørte om den berusede mannen som regelerett ble kastet ut av Nidarosdomen under festgudstjenesten der forleden.

Hadde vel ikke gjort noe galt fra bakerste benk. Ropte visst dog hallejuja litt for tidlig og amen litt for sent, ifølge en iakttager I kirken. Kanskje også vel rastløs.

Det er mulig at jeg kan beskyldes for å forsvare gatens fugler litt for ivrig. Beskyld meg gjerne for det. Jeg føler meg faktisk litt I bås med tidligere avdøde uortodokse forkynner og prest og de utstøttes venn, Ivar Ruud, som blant annet var en kjær foredragsholder på landsmøtene til Kristent Mannsarbeid. Han fortalte at det en gang hadde – tror det var I hans gudstjeneste -kommet ravende en overstadig full gatens kvinnefugl inn døren mens han sto på prekestolen – Hun stavret seg fram og satte jeg med all sin “tyngde og uegnede oppførsel “ på første benk. Da sa riktignok Ivar at dette var nok kanskje grensen for det han kunne tåle. “hun behøvde ikke å være så ille-“ Men i alle fall ble hun visst sittende til Ivar hadde sagt amen.

Selvsagt er det grenser for forstyrrelser, men I Guds hus bør tålegrensen være ganske stor og mest mulig fri for politiinngripen, dersom man mener at kirken er for alle. Om både kongen, presidenten og statsministeren måtte være til stede samtidig. Ja, nettopp da.