Ordet helvete finnes faktisk ikke i grunnteksten, skriver Thor Ivar Hornnes. Illustrasjonsbilde: Fotolia

Er helvete bibelsk?

Author picture

torsdag 22. februar 2018

dagensdebatt

I denne artikkelen ønsker jeg å stille spørsmålstegn ved om helvete faktisk eksisterer, og om det i det hele tatt har noe bibelsk belegg.

Ordet helvete finnes faktisk ikke i grunnteksten, hvor det opprinnelige ordet er det fysiske stedsnavnet "Gehenna". I enkelte bibeloversettelser oversettes også "Hades" (dødsriket) og "Tartaros" (underverdenen) med ordet "helvete".

Hvordan oppstod «helvete» som bibelsk konsept?

Helvete er et relativt moderne ord som oppstod først rundt år 725 e.Kr. Det ble introdusert i bibeloversettelser med den hensikt å få etablert en lære om evig straff i en underverden, inn i kirkens teologi og vokabular. Ordet stammer fra det engelske (muligens også norrøne) «hel/helle», og har betydningen; «underverden, skjule, gjemme».

Underverdenen i Snorre Sturlason’s «Edda», og ikke minst den kjente «Dantes Inferno», som beskriver Dantes reise gjennom helvete, har bidratt svært mye til den moderne Hollywood-aktige beskrivelsen av et slikt grusomt pinested.

Grunntekstordet «Gehenna» er egentlig navnet på «Hinnoms dal», som ligger sør for tempelplassen i Jerusalem. På Bibelsk tid brant man søppel, døde dyr, og også lik av mennesker der. «Møkkaporten», som ligger rett sør for Vestmuren/Klagemuren, har fått navnet sitt fordi den ledet ned til Gehenna. I de fleste bibeloversettelser er dette stedsnavnet erstattet med ordet «helvete» for å beskrive en evigvarende straff med fryktelig tortur.

Men forkynte ikke Jesus om helvete?

Jesus nevner Gehenna ved kun tre anledninger, og Jakob bruker samme ordet én gang. Det er ALT! Påstanden om at Jesus forkynte mer om Gehenna/helvete enn noe annet, er altså ikke riktig ut fra Bibelen.

Ingen av de andre forfatterne i NT nevner «Gehenna» (helvete) med ett eneste ord, og i GT brukes ikke «helvete» i det hele tatt. Der beholdes merkelig nok navnet «Hinnoms dal» (Gehenna) som stedsnavn, i motsetning til i NT. Stillheten rundt ordet helvete i Bibelen burde få oss til å tenke. Kan vi ha tatt fullstendig feil?

Jesus snakket om Gehenna—denne illeluktende søppel- og likbålplassen i Jerusalem—i sine advarsler om trengslene som ville komme i år 70, og som et bilde på syndens jordiske konsekvenser. Ut fra Jesu karakter og en mengde andre bibelsteder, mener jeg det ikke finnes noen gode grunner til at dette skal dreie seg om et evig pinested i etterlivet.

Men hva med den rike mannen og Lasarus?

Det er ikke plass her til å komme inn på alle de vanlige skriftstedene som brukes til forsvar for helveteslæren, men jeg velger her ut et par av de mest kjente.

I liknelsen om den rike mannen og Lasarus trekkes det særlig frem at mannen var i pine og at det var en uoverstigelig kløft mellom han og Lasarus. Her har dessverre manglende kunnskap om bakgrunnen og Jesu hensikt med fortellingen, ført til den svært tragiske feiltolkningen gjennom tidene.

Liknelsen finner du i Luk. 16, der Eliezer (Lasarus), var navnet som de religiøse jødene kjente til som Abrahams tjener. Det spesielle var at han var en hedning, og etter jødenes tro var han dermed uverdig til å ha fellesskap med Gud. Det er også verdt å merke seg at navnet Eliezer betyr; «Den som Gud hjelper».

Jødene på denne tiden forsto dessuten hvem den rike mannen var. Beskrivelsen av hans spesielle klesdrakt levnet nemlig tilhørerne ingen tvil om at dette var en saddukeer - sannsynligvis øverstepresten Kaifas selv—en de så opp til og som representerte dem selv og deres egne verdier.

Kløften Jesus viser til er også et begrep som kirken tradisjonelt har tolket som en forseglet skjebne i etterlivet. De religiøse jødene som Jesus her talte til, la derimot noe helt annet i dette. De hadde nemlig den oppfatningen at det eksisterte en stor kløft mellom dem og de, i deres øyne, uverdige hedningene. Dette var selvsagt Jesus klar over og han irettesatte dem for å tro at de, på grunn av deres rikdom, gjerninger og etnisitet, var de eneste som Gud velsignet og hadde kjær. Jesus illustrerte det med deres uverdige behandling av Lasarus, den fattige tjeneren som bare : «ønsket å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.» (Luk. 16: 21)

Bakteppet for liknelsen var altså jødenes pengekjærhet og eksklusivitets-tankegang. De trodde det var kun de som kvalifiserte til å ha fellesskap med Gud. Det er denne jødiske tankegangen Jesus her går i rette med ved å sette ting på spissen. Han sier ikke noe om at mennesker som ikke tar imot frelsen skal dømmes til en evig pine i et helvete.

Men hva med fortapelsen?

Begrepet fortapelse brukes vanligvis synonymt med helvete (Gehenna), men også dette ordet har en helt annen betydning på grunnteksten en en evig straff og pine i etterlivet. Fortapelse viser nemlig til en tilstand i nåtid. Ordet er «apollumi» på gresk, som betyr bla. «å gå tapt», «ødelegges fullstendig» eller «gå til grunne». Det er ikke grunnlag for å si at dette innebærer noe ugjenopprettelig, for ulike bøyinger av dette ordet brukes f.eks. i Lukas 15:4, hvor Den gode hyrde leter etter den sauen som er kommet bort (apolōlōs), inntil han finner den igjen. Det samme ordet brukes også i Lukas 15:24 om den bortkomne sønn som «var kommet bort, og er funnet igjen». Ordet fortapt dreier seg altså ikke om en evigvarende tilstand etter døden, men beskriver kvaliteten innen en tidsperiode.

I Luk. 19:10 ser vi også tydelig at fortapt ikke dreier seg om en fremtidig straff, for der står det at: «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som VAR fortapt.» og i 1930 oversettelsen av Matt. 10:6 sender Jesus disiplene ut til «de fortapte får av Israels hus», og da sier det seg jo selv at disse ikke befinner seg i et fremtidig helvete.

Hva med «evig død»?

Evig (aionios) er et gresk ord som brukes flere ganger i Bibelen. Det er mange steder oversatt fra det hebraiske «olam» og brukes om alt fra den tiden Jona var i fiskens buk, til Salomos trone, og tiden et barn skulle tilbringe i tempelet. «Aionios» betyr nemlig en tidsperiode som ikke nødvendigvis er evigvarende, men hvor varigheten styres av hva ordet peker på. «Evig død» kan derfor ikke bety evigvarende, sett i lys av legemets oppstandelse og at døden en dag skal bli oppslukt.

Både «fortapelse» og «evig død» handler faktisk om en tilstand i nåtid og fortapelse er den tilstanden alle mennesker lever i, inntil man tar imot veien, sannheten og livet, og får tak i velsignelsene i den nære relasjonen til Jesus. Det handler derfor overhodet ikke om en evigvarende straff etter døden.

Bibelen snakker riktignok om to utganger på livet—evig liv eller fortapelse—og det er derfor selvsagt viktig å forkynne at Kristus er den eneste veien til det evige livet med Gud. Akkurat hvordan fortapelsen i det neste livet vil arte seg, og hvor lenge den kan vare, skal jeg ikke mene så mye om her. Men én ting er jeg viss på; Gud er mye mer kjærlig og tilgivende enn noen jordisk far eller mor, slik vi kan lese om f.eks. i fortellingen om den bortkomne (fortapte) sønn. Der står det at Gud er kjærlighet, og i 1.Kor 13 leser vi at kjærligheten ikke gjemmer på det onde, men utholder alt og tåler alt.

Skal ikke sauene skilles fra geitene?

Bibelteksten om sauene og geitene i Matt. 25:31-46 er også et mye brukt argument for helveteslæren. Her står det om at Gud skal dømme geitene til «evig straff» og «evig ild».

For det første dreier denne dommen seg om gjerninger, og ikke om man har akseptert Jesus som sin Frelser eller ei.

Jeg tror ikke Jesus i denne sammenheng snakker om prestasjonsbaserte gjerninger/lovgjerninger, men om gode frukter som spirer automatisk frem gjennom kjennskap og fellesskap med ham. For om vår evige skjebne var basert på våre gjerninger, ja da var jo Jesu offer på Golgata uten verdi, og frelsen ikke lenger bare av nåde.

Jeg har allerede vært inne på at «evig» ikke trenger å bety evigvarende, men en tidsperiode. Ordet «straff» har også en annen betydning enn vi tradisjonelt har trodd, og det kommer fra det greske ordet «kolasis» som opprinnelig ble brukt i landbruket. Det har faktisk ingenting med rett og galt å gjøre, men handler om å beskjære et tre. «Kolasis» har også betydningen «midlertidig korreksjon til det beste for den som korrigeres».

Når det gjelder «ild» er det også noe helt annet enn straffende tortur. Det anerkjente bibeloppslagsverket Strong’s sier:

«Det greske ordet for ild er “pur”, (purify/rense) og betyr varmen fra sola, lys, lide, prøvelse, evig ild. I Bibelen brukes ild som oftest billedlig, som i utrykket ”Guds ild” som forvandler alt det kommer i kontakt med til lys, og til å bli lik Ham selv.

Guds hellige Ånd er en hellig ild som opplyser og renser, så den troende vil bli mer og mer lik Hans bilde, som er Jesus. (Johannes 1:18) Guds ild gir oss det uavbrutte privilegiet av prestasjonsfri (Romerne 12:1-2) forvandling ved at vi er mottakere av Hans tro i oss.»

Grunntekstordene for både «straff» og «ild» handler altså om en restaurering—ikke en tradisjonell straff. Isteden blir geitene positivt korrigert så de etterhvert vil bære god frukt slik som sauene. De skal altså ikke kastes i et helvete og tortureres i all evighet.

Konklusjon

Som nevnt er dette bare et lite utvalg av de bibelstedene som ofte blir relatert til helveteslæren, og jeg skulle gjerne hatt plass til å komme inn på mange flere her. Det ligger mye spennende og mer detaljert stoff om dette på min blogg, freshmind.no og på youtube-kanalen til Nådekirka Kristiansand.

Jeg ønsker veldig å dele dette frigjørende budskapet med så mange som mulig. Grundige studier av bibeltekstene har nemlig vist meg at det ikke finnes noen dekning for den tradisjonelle helveteslæren ut i fra Bibelen.

Om vi også er villige til å la Jesus være fasiten, og prøve alle doktriner og bibelord på det fullkomne gode bildet av Gud som Jesus viste oss, ja da tror jeg Guds lys vil kunne stråle inn i denne verdens mørke som aldri før. Da kan endelig «helvete» i betydningen evigvarende straff i etterlivet for alle ufrelste, fjernes fra Evangeliet en gang for alle!
 

 

TEOLOGI: – Både ordet “evig” og “pine” er misvisande - ja, faktisk vranglære i denne samanhengen. Evig betyr her...

Posted by DagensDebatt.no on 26. februar 2018

 

HELVETESDEBATT / DagensDebatt.no: La oss ha én ting klinkende klart. Det biskop emeritus Tor Berger Jørgensen fremmer er...

Posted by Dagen on 11. oktober 2016

 

BARE HIMMEL: I en artikkel i VI OVER 60 beroliger Hamar-prest Helge Hognestad med at det ikke finnes et helvete. Leser Grethe Martinsen opplever at artikkelen har stikk motsatt effekt. *Hva mener du om saken?

Posted by Dagen on 8. juli 2017

 

NY BOK: Verdensevangelist Billy Graham bruker sterke ord om livets to utganger i det som skal være hans siste bok. * Hva mener du, snakker vi for lite om hva som skjer når vi dør?

Posted by Dagen on 8. oktober 2015

 

FORTAPELSE / HELVETE / DagensDebatt.no: Pensjonert biskop Tor B. Jørgensen tar til orde for å si - tydelig - at ikke...

Posted by Dagen on 12. oktober 2016

 

HIMMEL OG HELVETE: Vi er slett ikke de første som strever med å komme til rette med tanken om fortapelsen. DagensDebatt.no

Posted by Dagen on 28. september 2016

 

HELVETESDEBATT / DagensDebatt.no Alt som smaker av urenhet og forråtnelse ville forpestet renheten i Himmelen - det ville også blitt et helvete, skriver Thor Helge Ligård

Posted by Dagen on 12. oktober 2016