Eksisterer det en evig pine?

Author picture

fredag 16. mars 2018

dagensdebatt

Helveteslæren har vært en grusom og veldig ødeleggende del av den tradisjonelle vestlige kirkes forkynnelse. Tanken om at Gud skulle ha skapt et evig torturkammer har bundet millioner av mennesker i frykt og angst, og fått enda flere til å tvile på Guds fullkomne kjærlighet. Mange har også forkastet troen sin som en følge av dette.

Jeg er blant en voksende gruppe kristne som ikke tror på konseptet evig pine. I dag vil jeg se nærmere på det grunntekstordet som ofte oversettes med “evig”, samt den kjente liknelsen om sauene og geitene. Ved siden av liknelsen om Lasarus og den rike mannen, som jeg skrev om på tirsdag, er denne en av de mest brukte blant dem som tror på evig pine for dem som dør uten å ha bedt en frelsesbønn.

La meg gå rett på sak. Vi leser Matteus 25:46: Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv!”

Dette vil mange hevde er et helt ubestridelig vers i diskusjonen om helveteslæren, og kanskje det aller mest siterte. ”Dette er Jesu egne ord!” skriver forkjemperne på Facebook. ”Hvem er du som tør å gå imot Guds eget ord?”

Vel, jeg er en av dem som tør gå imot de vers og tolkninger som ikke stemmer med det Jesus viste oss av Guds hjertelag, nåde og ubetingede kjærlighet. Ofte kan vi også finne en helt annen betydning når vi ser nærmere på grunntekstens språk og kontekst.

La oss først se på verset ovenfor i den sammenhengen det står i. Da må vi gå tilbake til Matteus 24:3 der disiplene spør Jesus et spørsmål: ”Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: ”Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende? (completion of the age)”

Age kommer fra det greske “aion” og betyr tidsalder, så det disiplene egentlig spør Jesus om er hva som skal være tegnet på enden/avslutningen av denne definerte tidsalderen de ut fra deres tankesett levde i — altså den gamle pakts tidsalder. Svaret på dette spørsmålet begynner i verset etterpå og avsluttes i Matteus 25:46, der noen altså tilsynelatende blir dømt til evig straff, mens andre får evig liv.

Dette er sammenhengen vi må lese dette verset fra Jesus i. Vi har allerede fått et hint om at det ikke er snakk om Enden med stor E, men isteden avslutningen på en tidsalderen disiplene levde i. Min konklusjon er at det er snakk om enden på den gamle pakt symbolisert ved det som skjedde i år 70 med beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem, og de grusomme trengslene som innbyggerne der opplevde. I disse ødeleggelsene ble tempelet jevnet helt med jorden slik at det ikke ”var stein tilbake på stein”:

Matteus 24:1-2: Jesus forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på tempelbygningene. Men han sa: “Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.”

La oss ”grave” litt mer og se hva Jesus sier i Matteus 25:31-32: Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham.”

Mange tror at dette taler om da Jesus skal komme igjen en siste gang for å;

A: hente ”oss
og B: sende ”dem” i helvete

De begrunner det med at Jesus i vers 46 sier: ”Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv!”

La oss se om det finnes andre vers som kan hjelpe oss i å plassere verset i riktig tidsperiode.

Matteus 16: 27-28: ”For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.”

Legg merke til teksten: ”Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.” Dette ikke bare indikerer, men slår faktisk fast at noen av de som står der og hører Jesu budskap fortsatt skal være i live når alt dette skjer.

Markus 9:1: ”Og han la til: ”Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.”

Lukas 9:27: ”Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.”

Hvis vi nå ser disse versene i sammenheng med Matteus 25:31 (Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham) så ser vi at det umulig kan handle om verdens ende, men om det som skjedde i år 70 — i deres nære fremtid.

For det var da tempelet ble revet ned som et bilde på at den gamle pakten skulle få sin avslutning snaut 40 år etter Jesus død (like lenge som Israels folk var i ørkenen), og den nye paktens tidsalder skulle begynne. En tidsalder (aionios) ble avsluttet, og en ny tidsalder begynte.

Jesus snakket altså til de som hørte på Ham om ting som skulle skje i deres levetid.

La oss lese litt mer hva Han sa til dem. Vi leser fra Matteus 25:32-36: ”Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.”

“For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.” Matteus 25:32-36

Jesus snakker om gode gjerninger, eller god frukt om du vil. Sauene på høyre side har gjort godt, mens geitene på venstre side har gjort ondt. Dommen som deles ut er altså gjerningsbasert. Ikke en eneste gang sier Jesus noe om at dommen er knyttet til om man har akseptert Jesus som sin Frelser eller ei.

Dette er viktig, for om det skulle stemme at Jesus faktisk dømmer mennesker til evig straff basert på hvordan vi har tatt oss av de syke, fattige, sultne, nakne og fremmede, ja da er omtrent hele den vestlige kirke allerede dømt. For ingen av oss har vel gjort det vi burde i så måte?

Dette må altså bety noe annet.

Jeg tror ikke Jesus her snakker om prestasjonsbaserte gjerninger, men om gode frukter som spirer automatisk frem gjennom kjennskap og felleskap med ham. Slik som Jesus gjorde vil også vi, som en frukt fra vårt indre, også ta oss av de som er verre stilt enn oss selv. Om vår evige skjebne er basert på våre gjerninger, ja da var jo Jesu offer på Golgata uten verdi og frelsen ikke lenger av nåde, men av gjerninger.

La oss igjen gå tilbake til det tilsynelatende klare verset i Matt. 25:46: “Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv!”

I følge den anerkjente gresk-eksperten Marvin Vincent, betyr aionios (oversatt evig) en definert kort eller lang tidsperiode med en markert slutt og begynnelse. Ordet er ikke komplett i seg selv, men får sin betydning av hva dette adjektivet beskriver.

Beskriver “aionios” et menneskeliv har det ikke betydningen evigvarende, og heller ikke når det brukes for å beskrive den tiden Jona var i fiskens buk. For Jona virket det kanskje som en evighet, men i følge historien varte det som kjent i bare tre dager. Men når “aionios” kobles opp mot den evige Gud, farges det av dette og får tilsvarende verdi—evigvarende. Om man skal beskrive noe som evigvarende med et selvstendig ord, brukes “aidos.”

I Matt. 25:46 blir “evig liv” en riktig oversettelse av “aionios”, siden dette knyttes sammen med Gud. Oversettelsen “evig straff” er derimot ikke korrekt, men hva er begrunnelsen for det?

For å finne ut av det må vi tilbake i historien og til St. Augustin av Hippo som levde fra år 354 til 430. Han var en teolog og filosof som var overbevist om at det i etterlivet eksisterte en gjerningsbasert straff fra Gud, og han fikk dette nye konseptet inn i Bibelen. Augustin oversatte Bibelen fra gresk til Latin, men i boken ”The City of God” innrømmer han at han selv ikke er kompetent til å verken lese eller snakke dette språket.

Augustin var selv influert av Tertullian (ca. 155 – c. 240 e.Kr.) som var en profilert kristen forfatter og teolog i den romerske provinsen Kartago i Afrika. Tertullian var den første som omfavnet konseptet med gjerningsbasert tortur i etterlivet. Dette i kombinasjon med Augustins manglende språklige ferdigheter, førte til at ordet “aionios” ble feiloversatt. Han forstod rett og slett ikke at adjektivet “aionios” fikk sin verdi av det substantivet det refererte til, og oversatte det derfor likt for både “liv” og “straff”. Siden Gud er evig, måtte også straffen være evig, var hans feilaktige konklusjon.

Dette er senere imøtegått av en mengde skolerte bibelforskere, og det er skrevet flere faglig anerkjente skrifter/bøker som bekrefter dette.

Denne feilen ble adoptert, og ettersom helvete ble innført i Bibelen som et nytt begrep i år 725 i den hensikt å innføre et hedensk konsept i kristen teologi og vokabular, eksisterer feilen fremdeles i de aller fleste bibeloversettelser i dag. Helvete både har vært, og er fremdeles en “hard nøtt å knekke.”

La oss til slutt se på ordet for “straff”, som kommer fra det greske ordet “kolasis”. Ordet er opprinnelig hentet fra landbruket. Det har ingenting å gjøre med konseptet “rett og galt” å gjøre, men handler om å beskjære et tre. “Kolasis” har også betydningen “midlertidig korreksjon til det beste for den som korrigeres”.

Ordet for det vi normalt tenker på som straff, er det greske “Timoria” som betyr; “å bli straffet for å rette opp æren til den som er krenket.” Dette ordet forholder seg til den krenkede og dennes krav om straff, hevn og gjenopprettelse.

Fordi ordet isteden her er “kolasis”, blir betydningen en helt annen, og min oversettelse av Matt. 25:46 er slik: “Og disse vil fortsette å leve en tidsperiode med rensing og korrigering til det beste for den som korrigeres. Dette vil foregå helt til personen blir forvandlet, og det hele skjer helt prestasjonsfritt uten at personen selv bidrar aktivt i annet enn å slippe Gud til. (ref. Rom. 12:1-2) Ved å formes til å bli lik Jesus, vil personen bære god frukt til det beste for seg selv og de rundt.”

Det handler om restaurering—ikke straff—og geitene skal positivt korrigeres så de etterhvert vil bære god frukt slik som sauene. De skal altså ikke kastes i helvete og tortureres i all evighet. Det blir mer som å få tildelt ekstratimer på skolen der eleven får ekstraundervisning til sitt eget beste.

Min klare påstand er at vi ikke finner dekning for den tradisjonelle oppfatningen av helvete og fortapelse ut i fra Bibelen. Om vi også er villige til å la Jesus være fasiten, og prøve alle doktriner og bibelord på det fullkomne gode bildet av Gud som Jesus viste oss, ja da tror jeg Guds lys vil kunne stråle inn i denne verdens mørke som aldri før.

Det er altså ikke snakk om et fremtidig helvete, men et her-og-nå-liv der man etterjages av Guds godhet, for det er som kjent Guds godhet som driver oss til omvendelse. Jeg er sikker på at en dag vil både sauer og geiter være sammen med Gud.


https://www.freshmind.no/

http://www.nadekirka.no/