Dikt - Våger jeg

Author picture

onsdag 7. februar 2018

dagensdebatt

Diktet som følger dette innlegget, ble første gang skrevet i 2015, og er en kortversjon av forfatter fotograf og foredragsholderens egen livsreise fram til i dag. Over en periode på flere år, skrev jeg meg gjennom smerter som pågikk i eget liv.

Smerter som kom som resultat etter møter med den “veggen”! De fleste (meg selv inkl) tenker at slike “møter” går over av seg selv. Man bare svelger litt ekstra. Aktivitetsnivået økes til det maksimale. Andre tar ut utbytte av oppsparte feriedager, for så å ta dem ut i en lengre reise. Man forsøker med andre å få en distanse til det hele.

For noen funker det nok, men for svært mange har denne distansen svært ofte motsatt effekt.

I stedet for avstand opplever man heller økning til ubehaget. Steinene man kjenner i magen blir tyngre, noe som fører til at kommunikasjon og samhandlingen med hjertet og tanke blir så som så.
Selv fikk jeg råd fra gode venner om å søke hjelp hos helsepersonell, noe jeg etterhvert også gjorde. Det tok en tid før man innrømmet at man faktisk ikke ville makte å komme ut i frihet på egen hånd.
Av helsepersonell ble jeg (med stor anbefaling) henvist videre til psykolog. I tillegg til oppfølging fra det offentlige, samt samtaler med gode venner, startet jeg plutselig med skriving av dikt.
Skrivingen ble koblet sammen med foto interesse, som jeg allerede hadde hatt i lengre tid.

Samtidig med skrivetrangen, hadde jeg i mange år båret på drømmen om å gi ut bok, men ikke våget. Redselen hadde sin årsak i at jeg i min barndom sleit med dysleksi, noe som rammet selvtilliten, og troen på om en selv var god nok. ovenfor både mennesker og Gud.
Troen som jeg først fikk kjennskap til da jeg var tyve år, fikk seg da jeg opplevde veggen, også en real knekk. I min tidligere barn og ungdomstid var troen noe jeg overhodet ikke hadde kjennskap til. Når jeg så i godt voksen alder opplevde livskriser, ble det også kriser i møte med Guds relasjonen. Etterhvert lærte jeg (heldigvis) at det er lov å bli sint, ja rasende på Gud. Rett og slett lov å være hele mennesker hos Gud.
Av de mange kommentarer jeg fikk på fb over mine dikt, var der vedlig mange som inneholdt oppfordring om å gi ut bok, slik at flere fikk mulighet til å lese.
Måneder senere gikk den første boken i trykken. Tilbakemeldingen var mange, å sterke!En liten måned senere, ble boken trykket i opplag 2. Nå bestilles snart opplag tre.
For to år siden kom bok to ut. I skrivende arbeider jeg med den tredje.
Ønsker du å høre mitt foredrag, ta gjerne kontakt på mail

Her følger diktet, våger jeg.

Våger jeg

Våger jeg fortelle
om begeistringen ved livet,
men og om øyeblikk
der tårer var flittige gjester

Våger jeg fortelle om troen på
Guds trofasthet i smått og stort,
men og undringen som også
følger med på reisen

Våger jeg fortelle om kjærligheten
og den vakreste soloppgang,
men samtidig om bruddet som
gav sår i det dypeste sjels livet

Våger jeg fortelle om mobbing,
ja overgrep som fant sted bak de
så lekre stuegardiner, eller velger
jeg å bare vise frem solsiden av livet

Våger jeg fortelle om de mange som så,
og som hjalp meg til frihet, eller velger jeg
å holde takken for meg selv

Jeg våger, fordi dette er mitt liv
Dette er altså ikke bare en lek med ord,
men en levd virkelighet

At den er sann vet jeg, det er jeg selv
som har opplevd den

Kanskje kan den gi nettopp DEG
det håp du trenger for å leve ditt liv,
uansett hva du bærer med deg

i din livs bagasje...





Mvh
SignPhotoLife
Røldalsveien 17b
5521 Haugesund
Dagfinn Torp
signphotolife@gmail.com
41616069