– Profetiene skaper frykt

Kirkehistoriker Vidar Haanes kan ikke vise til eksempler på at invasjoner er stanset ved omvendelse og bønn.

– Vidar Haanes du er kirkehistoriker og teolog i tillegg til å være rektor på Menighetsfakultetet. Ligner profetien om angrep fra Russland på noe du har hørt om tidligere?

– Ja, det er mange paralleller til advarsler som er gitt tidligere. I etterkrigstiden var det særlig mor Basiliea og Mariasøstrene som profeterte om truslene mot Norges grenser og Sovjetisk invasjon som kunne stoppes ved bønn og faste. De gravde ned bibler flere steder i Nord-Norge. Mest dramatisk har nok profetiene fra den finske «profetinnen i Uleåborg» i 1961 vært. De omhandlet straff og sovjetisk invasjon av Finland dersom ikke det finske folket omvendte seg. Ingenting av dette er skjedd.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

– Vidar Haanes, hvordan tenker du at vi skal forholde oss til profetier av denne typen?

– Jeg tenker nok både som kirkehistoriker og teolog at vi skal være på vakt i møte med slike profetier. Ofte henger de sammen med trusler om straff og krav til omvendelse, i stedet for å fokusere på Guds løfter og hans nåde. Profetiene skaper frykt, og jeg kjenner heller ikke til at noen av disse bevegelsene har fått rett i sine profetier, og da heller ikke at omvendelse og bønn kan sies å ha stoppet invasjoner på mirakuløst vis.

– Hva skal vi mene om konkrete profetier som gir en tidsangivelse for når det vonde skal skje?

– Selv Jesus unnlot å gi konkrete tidsangivelser, men holdt seg til at bare Faderen hadde kontroll over dette. Jeg mener det er et sunt bibelsk prinsipp å holde seg til ordet om at «i dag er nådens tid», mens fremtiden er i Guds hender.

– Hvis Russland ikke angriper, kan bønnefolket vise til at bønnen virket. Hvis det blir angrep kan de si: Dette profeterte vi. Hvordan skal man kunne vite at en profeti er fra Gud?

– Vi kan ikke vite det. Det er bibelsk belegg for at vi skal prøve åndene, og det gjelder også profetier. Men jeg kan ikke gi noen fasit på det. Vi sier ofte at tegnet på at en profeti er fra Gud, er at den går i oppfyllelse.

– Da Jona ble bedt om å gå til Ninive med et domsbudskap, omvendte folket seg, og Gud viste nåde. I dette tilfellet er det «bare» kristenfolket som blir bedt om å be. Vet du om det finnes eksempler på denne type profetier i Bibelen?

– Jeg kan ikke si at det er en umulig tanke, men har ikke et eksempel fra Bibelen om at det skjer. Jeg opplever at Guds budskap til oss i dag som kristne skjer på en annen måte. Bibelen er imidlertid full av oppmuntringer om å be for land og folk. Selv i den gamle kongelige embedskirke ble det gjort hver søndag. Å følge Paulus sin oppfordring er både fint og viktig.

– Med alle disse forbeholdene: Skal man profetere?

– Jeg vil ikke si at profetier ikke kan finne sted. Det vil være vanskelig å gjøre med så pass tydelige bibelske forbilder, men hva som ligger i en profeti i dag er vanskelig å si. I kirkens historie mente man at mange av nådegavene hørte den eldste kirke til, at profeti var en gave/nådegave som ikke ble videreført. Den ble ofte knyttet til svermeri, misbruk eller forsøk på å utnytte mennesker. Selv er jeg godt plassert i Den norske kirke og har mye reservasjon og kritiske innvendinger mot profetier. Det opplever jeg at også Paulus har. Det kan lett skje at en binder menneskers samvittighet, og profetier som settes i sammenheng med trusler og Guds dom hører ikke hjemme i min forståelse av evangelisk kristendom.