Ingen tabu med toby
Den lutherske vekkelsesbevegelsen på Madagaskar har 90 vekkelsessentre, såkalte «tobyer» der fattige og syke mennesker får hjelp. Demonutdrivelser skjer daglig.
Dagen har i vinter hatt en rekke reportasjer fra Madagaskar.
På et uteområde i tobyen Ambohimahazo sitter tre menn på en lav trapp og prater. To av dem er lenket på hender og føtter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Like ved, på den hardtrampa røde jorden, leker barn. De eldste jentene har småsøsken på hofta.
Det er brønnen som er samlingspunktet. Her, med en grønn bøtte i hendene, er en mann i gang med å dra opp vann. Det er 160 beboere i tobyen som ligger like i nærheten av byen Antsirabe på Madagaskar. I Ambohimahazo, som i de andre leirene, får mennesker hjelp som de ikke får fra annet hold.
– Ber til Gud
Det er ikke bare mennene på trappen som er bundet. Flere som har slått seg ned i nærheten av brønnen har lenker på hender og føtter. En av dem er John, en ung, blid mann med hvit skjorte og grå bukser.
– Jeg har vært her i flere år, forteller han på fransk. Crosse, som sitter like ved, har bare vært i tobyen i en uke.
– Det er godt å være her. Her ber vi til Gud, sier han med et stort smil om munnen. Det rasler i lenkene når han beveger armene.
Pascal Rakotobe, en av de 20 hyrdene på stedet, inviterer inn i kirken for å fortelle om arbeidet. «Jesus er den gode hyrde», står det på buen foran i bygget. Rakotobe sier at mange av beboerne kan være voldsomme.
– En del er rammet av okkulte fenomener som det fortsatt er mange av på Madagaskar.
Harison, som er hyrde, forteller at mange blir satt fri etter forbønn og kan leve vanlige liv etter sitt opphold på tobyen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Noen blir til og med hyrder og kan delta i forbønn for andre som sliter, sier han.
I blant går behandlingen fort. Andre ganger trenger beboerne lengre opphold bak seg før de kan forlate tobyens trygghet.
– De narkomane faller ofte tilbake til sitt gamle liv og må gjerne komme tilbake flere ganger, forteller Harison.
En del av beboerne er henvist dit av leger og psykiatere i hovedstaden Antananarivo.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Tar seg av ånden
Heuric Rakotomalala er tilknyttet Hyrdebevegelsen som lege. Dagen møter ham i Antanananarivo der han orienterer delegasjonen fra Den norske kirke og NMS om arbeidet i Hyrdebevegelsen. Han forteller at legene avlegger månedlige besøk ved tobyene.
– Vi gir medisin. Hyrdene tar seg av ånden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For å illustrere hvordan diagnostiseringen kan foregå viser han til et konkret eksempel fra en gudstjeneste nordvest i landet i fjor der en svært urolig kvinne kom inn i kirken. Hun ropte høyt.
– Diakonene og hyrdene tok henne med ut og kalte på meg.
Rakotomalala ga kvinnen 10 milligram av det beroligende medikamentet diazepam.
– Har du det i kroppen skal du sovne umiddelbart, forklarer legen.
15 minutter senere var imidlertid statusen den samme. Rakotomalala ga henne derfor en ny dose av medisinen, uten at situasjonen hennes forandret seg.
– Når en nærmer seg en dose på 30 mg skal den være dødelig, sier legen, som forteller at kvinnen også tidligere hadde vært demonbesatt.
– Hun hadde arr på kroppen etter å ha brent seg da hun hadde kastet seg på ilden. I Bibelen står det at en må prøve åndene. På Madagaskar sier vi at det er ånden som utgjør et menneske.
– Ingen sofa
Rakotomalala er ikke med på at hyrdebevegelsen ser demoner bak alle trær.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi reiser til tobyene og konsulterer pasienten. Noen er for eksempel rusmisbrukere, andre har stress hjemme, atter andre igjen kan være schizofrene. For noen vil medisin hjelpe, men for andre ting har Jesus sagt at slaget bare kan vinnes med bønn og faste. Det er ikke tvil om at folk kan bli besatt og at det mektige navnet til Jesus kan gjøre dem fri, sier legen.
Han kan ikke tilby psykoterapi. På Madagaskar er det bare ett psykiatrisk sykehus. De fleste psykisk syke menneskene har derfor bare tobyene å vende seg til for å få hjelp.
– Vi har ingen sofa der pasientene kan ligge bakoverlent og prate med noen. Men i tobyene er vi familie, og vi viser kjærlighet.
Legen forteller at demonene opptrer som på Jesu tid. Ofte er reaksjonen på Jesus-navnet det som avslører dem.
– «Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet», siterer han fra Efeserbrevet.
Heuric Rakotomalala vil ikke være lege i et av regjeringens sykehus:
– Der kan jeg ikke dele det beste i livet, den åndelige dimensjonen.
– Lenker er ikke svaret
Andreas Richard har tidligere vært direktør i helsedepartementet (SALFA) i Den gassisk-lutherske kirke. Han forteller at kirken bestemte seg for å inkludere åndeutdrivelse i liturgien for rundt 20 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Før det foregikk det bare i tobyene. Nå skjer det også i kirkene annenhver uke. Det er noe nytt, sier han. Richard presiserer at det er vanskeligere å kartlegge besettelse enn vanlig sykdom, som for eksempel malaria:
– Noen av de demonbesatte kan være helt stille og svare rolig på spørsmål. Andre ganger hører de stemmer i hodet som ber dem gjøre ting. En måte å kartlegge situasjonen på er å se reaksjonen på navnet Jesus, sier han.
Verken Rakotomalala eller Richard er tilhengere av å bruke lenker på beboerne i tobyene.
– Lenker er ikke svaret. Noen anbefaler tvangstrøyer. Vi ønsker å prøve ut nye metoder neste år, sier Richard.
Tilbake i tobyen Ambohimahazo står Mama Tsiry utenfor hjemmet sitt. Hun er fra kystbyen Toliara, men har bodd i leiren siden 2011. Nå viser hun stolt frem sin egen lille hageflekk der det spirer og gror i fargerike bøtter.
– Her får jeg kraft fra Gud, slår hun fast.
Dagen har i vinter hatt en rekke reportasjer fra Madagaskar.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
