Egenerklæring gir stemmerett i kirkevalget

Mente du at du var uregistret medlem i kirken, kunne du stemme. Valgforsker stusser over ordningen.

– Hva skal man si? Det virker jo litt rart at man meldes inn og umiddelbart kan stemme, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh.

Det er vanskelig å finne ut omfanget av hvor mange stemmer dette gjelder. Men da Dagen besøkte Paulus og Sofienberg menighet i Oslo tirsdag, hadde de to kasser med stemmer som var levert med begrunnelsesskjema. Disse måtte valgstyret gå gjennom.

– Ved kirkevalgene stiller man ikke de samme kravene som ved politiske valg, man kan ikke holde kirkevalgene til samme standard som politiske valg. De som ikke har stemmerett ved politisk valg får ikke stemme, så enkelt er det, sier Bergh til Dagen.

– For meg høres det rart ut at man ikke trenger å tilhøre de stemmeberettige ved valgdagen, men allikevel få stemme.

Skjema

«Begrunnelse av ønske om å stemme» het skjemaet som velgerne la sammen med sin stemme i konvolutten man puttet i urnen.

Her måtte man krysse av for tre alternativer for hvorfor man ikke stod oppført i manntallet: man bor i soknet, men er ikke registrert. Man har fått overført stemmeretten fra et annet sokn, eller man er medlem i Den norske kirke, men ikke registret.

I sistnevnte kategori er det velgerens egen erklæring som gjelder. Valgstyret i hvert sokn må så gå gjennom hver enkelt av stemmene som ledsages av et begrunnelsesskjema og avgjøre om stemmen skal godkjennes.

I retningslinjene for godkjenning står det at «hvis noen erklærer at han/hun er medlem av Den norske kirke, men dette ikke er registret i medlemsregisteret, skal registeret oppdateres og stemmen godkjennes».

Tillit

Anders Backer-Grøndahl Eide er seniorrådgiver i Kirkerådet med ansvar for kirkevalget. Han forklarer at valgstyrene lenge har blitt gitt muligheten til å avgjøre en stemmegivnings gyldighet.

– Som mange vet, kan det være feil i registrene til kirken. Dermed gis valgstyrene myndighet til å utvise skjønn hvis en velger ikke står i manntallet. Skjema skulle gjøre denne prosessen enklere, sier han.

Etter valget konfererer valgstyret med kirkebokfører, slik at tilførte personer i manntallet også blir riktig i medlemsregisteret.

– Men stemmen vil da likevel telle, om det skulle vise seg at velgeren ikke stod i kirkeboken?

– Ja, det kan hende at de ikke skulle blitt gitt stemmerett. Men det er valgstyret som skal utøve dette skjønnet. Vi som nasjonal tilrettelegger vil ikke detaljstyre hvordan valgstyrene utviser sitt skjønn.

– I retningslinjene for godkjenning står det at hvis en velger sier de er medlemmer skal stemmen godkjennes. Blir ikke dette et tillitsbasert system?

– Jo, til en viss grad gjør det helt klart det. Men det kan jo etterprøves og de som har blitt innført i manntallet kan bli kontaktet dersom det fremkommer at de ikke skal stå i medlemsregisteret. De fleste som oppgir at de er døpt og medlem vil ikke stå valglokalet å lyve, sier Eide.

Stort antall

Eide sitter ikke med tallene på hvor mange slike stemmer det er levert.

– VI vet at det i de store byene er mange som stemmer i en annen krets enn der de hører til. Så lenge vi ikke har noe nettbasert manntall må systemet fungere slik som nå, med omslagskonvolutt for dem som ikke står i manntallet.

– Er du redd for at dette kan manipuleres?

– Det vil jeg ikke spekulere i.

Rotete system

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, mener muligheten for å levere «egenerklæring» føyer seg inn i et bilde av et rotete valgsystem.

– I et politisk parti eller et politisk årsmøte, vil ikke folk kunne melde seg inn umiddelbart. Det ville gjort det lett å kuppe et årsmøte. Derfor er det vanlig at man for eksempel må ha betalt kontingenten.

– Jeg synes kirken må ha en diskusjon i etterkant av dette, en diskusjon som politikerne må holde seg langt unna. For mye av dette er politikernes skyld. De blander seg inn i et religiøst trossamfunn på en måte som er helt utilbørlig i et liberalt demokrati.