– Aung San Suu Kyi blir ikke president nå

De gamle onklenes mål er at Aung San Suu Kyi skal bli Myanmars neste president. De får neppe ønsket oppfylt.

PRIO-forsker Stein Tønnesson heller kaldt vann i årene på dem som fremdeles håper at fredsprisvinneren kan bli president etter høstens planlagte valg.

– Løpet er kjørt i denne omgang. Det er mer sannsynlig at hun blir «speaker», altså leder av nasjonalforsamlingen, sier Tønnesson, som for tiden oppholder seg mye i Myanmar.

LES: En reise blant Myanmars skatter

I dag forbyr landets grunnlov Aung San Suu Kyi å stille som presidentkandidat. Tønnesson peker på at det tar så lang tid å endre grunnloven, at det ikke er mulig å rekke før valget.

Trofaste veteraner

Å få endret grunnloven er likevel topp prioritet for «de gamle onklene», Aung San Suu Kyis nærmeste rådgivere.

Kallenavnet på «onklene» rommer en viss frustrasjon over at de har blokkert veien for yngre krefter, men er mest et uttrykk for respekt. Dette er den burmesiske demokratibevegelsens veteraner.

De har stått trofast ved Aung San Suu Kyis side i årtier. De er blitt fengslet, torturert og overvåket. Mange av dem er i dag over 80 år. Målet de har kjempet for er innen rekkevidde, men ennå ikke helt.

Det er bare fire år siden Myanmar var ett av verdens mest undertrykkende regimer. Den gangen var det risikabelt å nevne Aung San Suu Kyis navn offentlig. Partiet hennes, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), var forbudt.

Nå kan U I-lan Thar Myint, som er sentralstyremedlem i partiet, holde foredrag i et lokale fullt av vitebegjærlige nordmenn uten å bekymre seg for hvem som lytter. Han kan snakke fritt, både om partiets hjertesaker og om «The Lady», slik han gjorde da Dagen nylig møtte ham.

Visjoner

Den gamle demokratiforkjemperen snakker ivrig om NLDs planer for å bygge landet. Han nevner den viktige kampen mot korrupsjon, om den vanskelige balansen mellom miljøvern og behovet for å utvinne naturressurser for å få fart på økonomien, og om forholdet til mektige Kina og andre naboland.

Men han er klar på hva som er partiets tre viktigste kampsaker:

– For det første vil vi arbeide for nasjonal forsoning, sier han.

Myanmar har over 130 etniske grupper. Enkelte av disse gruppene har kjempet mot regjeringsstyrkene i årevis. Målet om nasjonal forsoning rykket nærmere en løsning etter at myndighetene i slutten av mars undertegnet en nasjonal våpenhvileavtale med 16 opprørsgrupper etter 60 år med væpnet konflikt.

– Dessuten vil vi arbeide for et bedre rettsvesen, fortsetter han. – Dommere og advokater må kurses om rettferdig rettergang. I dag er det et problem at dommere ikke er uavhengige.

– Punkt nummer tre er å forandre grunnloven.

Historisk valg

Når U I-lan Thar Myint får spørsmål om partiet uansett vil stille til valg, selv om grunnlovsendringen ikke kan gjennomføres i tide, nøler han et øyeblikk med å svare.

– Det er ikke lett å si om vi stiller til valg, før vi faktisk vet om det blir et valg, sier han diplomatisk. Men så tilføyer han at valgreglene trolig tvinger dem til å delta. Hvis de trekker seg, risikerer partiet å miste registreringen.

– Forhåpentligvis blir NLD det største partiet i nasjonalforsamlingen, sier han. Dette er ikke noe urealistisk ønske. NLD har bred støtte, ikke minst i landets største folkegruppe, burmanerne. Da partiet deltok i suppleringsvalget i 2012, tok de 43 av 46 tilgjengelige seter.

Høstens valg er historisk. Det er første gang NLD deltar i et ordinært parlamentsvalg. Ved forrige valg, i 2010, boikottet partiet valget, Aung San Suu Kyi satt i husarrest og mange av medlemmene i fengsel.

– Nå forhandler vi om valgsamarbeid med lederne for andre partier som vi satt i fengsel sammen med, sier U I-lan Thar Myint megetsigende.

Avgjørende måneder

PRIOs Asia-ekspert Stein Tønnesson mener utviklingen i Myanmar er noe av det mest interessante som skjer innen demokratisering i verden.

– De neste månedene kan bli helt avgjørende, sier han på telefon fra Yangon og utdyper hvorfor:

– Det har nå vært fremdrift i fredsprosessen med de etniske gruppene og det er intens kontakt mellom NLD og regjeringen for å få gjennomført valg. Hvis det kommer i gang en god, nasjonal dialog fremover, vil dette ha en svært gunstig effekt på prosessen fremover til valget.

Forhandlingene med NLD er imidlertid bare én av mange krevende oppgaver for regjeringen.

– Utfordringene står i kø, slår Tønnessson fast. – Blant annet må man videreutvikle avtalen om våpenstillstand med de viktigste væpnede gruppene slik at det går an å gjennomføre valget over hele landet.

Han tror opprørsgruppene vil kreve innrømmelser om et utstrakt selvstyre i fremtiden, hvis de skal la være å forstyrre den politiske prosessen frem mot valget.

– Det er også et spørsmål om å inkludere grupper som hittil har stått helt utenfor fredsprosessen, som kokang-folket, sier han.

Til tross for gjennombruddet med våpenhvileavtale, pågår fremdeles harde kamper mellom regjeringsstyrker og Kokang-opprørere som er etniske kinesere i den nordlige delen av Shan-staten.

Nasjonalisme

– Det er også en utfordring for regjeringen å hindre vold mot religiøse minoriteter under valget og legge en demper på den buddhistiske nasjonalismen.

Det er særlig det muslimske rohingya-folket som de siste årene er rammet av hard forfølgelse fra nasjonalistiske buddhister.

– Og så kommer alle de økonomiske utfordringene i landet, fortsetter Tønnesson. – De må håndtere en situasjon der den utenlandske tilstedeværelsen har økt kraftig og ført til reaksjoner lokalt. Og de må håndtere forholdet til nabolandene, ikke minst til kineserne som har investert mye, men som gjennom sin oppførsel er blitt svært upopulære i befolkningen.

Mektig hær

– Hva med menneskerettigheter?

– På noen områder har man sett en enorm forbedring, som for eksempel ytringsfrihet. I dag hersker det en meget sterk følelse av at man kan si hva man vil. I det siste har det vært tilfeller der journalister er blitt arrestert. Dette er urovekkende, men fortsatt har Myanmar en eksepsjonelt fri presse sammenlignet med nabolandene.

– Når innbyggerne har demonstrert mot at jord blir beslaglagt til utbyggingsformål, er dette blitt slått hardt ned på.

Tønnesson tolker dette som en påminning om at landets mektige hær fremdeles er de egentlige makthaverne i landet.

– De er vant til å bruke vold og bruker det fortsatt, sier han.