Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen har besøkt Romania flere ganger, blant annet som valgobservatør. – Ceausescu prøvde å bygge et familiedynasti, som Nord–Korea. Han drev landet som en familiebedrift, sier han. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix

– Prøvde å skape et familiedynasti

Insprirert av persondyrkingen han hadde opplevd på besøk i Bim Il Sungs Nord–Korea prøvde Nicolae Ceausescu en kultus rundt sin egen person.

– Personkulten var ikke så ekstrem som i Nord–Korea, men helt klart mer enn i de fleste østeuropeiske kommunistland, sier forfatter og journalist Mikal Hem. Han driver bloggen Diktatornytt og har skrevet boken «Kanskje jeg kan bli diktator. En håndbok». Ceausescu er en av diktatorene som omtales i boken.

Forhørt om hva han forkynte

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Moskva–kritisk

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen har besøkt Romania flere ganger, blant annet som valgobservatør.

– Ceausescu prøvde å bygge et familiedynasti, som Nord–Korea. Han drev landet som en familiebedrift, sier Aarebrot.

Han påpeker at den rumenske lederen på denne måten skilte seg fra de fleste østeuropeiske kommuniststatene, der kommunistpartiene som sådan hadde langt større innflytelse gjennom partikongressen og politbyrået.

– Han førte også en uavhengig utenrikspolitikk som var mer pro–vestlig. På denne måten prøvde han å dekke over den forferdelige undertrykkelsen han drev, sier Aarebrot.

Han viser til at Romania nektet å delta under den Sovjet–ledede invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968.

– Dessuten hadde han en vennligere linje overfor Israel, mens linjene fra Moskva etter sjudagerskrigen i 1967 var å støtte PLO, påpeker Aarebrot.

Oppskrifter på å ødelegge menigheter

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selverklært geni

Hem påpeker at Ceausescju kalte seg det karpatiske geni.

– Han mente at Romania var et ganske bakstreversk og gammeldags samfunn da han tok over. Han ønsket å bli husket som den som moderniserte Romania, og i løpet av sin tid sto han for en delvis modernisering. Men Romania var fortsatt litt i bakevja da han ble styrtet, sier Hem.

Han tror Ceausescu vil bli husket for å være ute av kontakt med egen befolkning. Det er ikke noe særsyn for diktatorer.

– Ganske mange mister kontakt med folket og dets ønsker og ­behov, sier Hem.

Han påpeker at slike makthavere ikke utfordres av kritiske medier og omgir seg med ja–mennesker.

– Det forsterkes gjerne jo lenger man sitter med makten, og Ceausescu satt jo lenge, sier han.

Innfallsmetoden

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ifølge Aarebrot var Ceausescu «mye, mye verre» enn sine diktatorkolleger i Øst–Europa.

– Tross all den galskapen kommunismen sto for, var de andre i det minste regelstyrte samfunn med planøkonomi. Ceausescu styrte etter rene personlige innfall, sier han.

Som eksempel viser han til rivingen av kirker og tvangsflytting av landsbybeboere inn i kommunistiske boligblokker.

– Syke og handikappede ble overlatt til å dø. Undervisningssystemet var ødelagt. Det er helt ufattelig. Og det verste er at alle vestlige land hadde ambassader i Bucuresti mens dette skjedde, sier han.

Les også
Rumensk håp 25 år etter diktator Ceausescus død
Les også
Diktatorens ære ble hans skamNicolae Ceausescu
Les også
Rumensk jøde ga de forfulgte kristne et ansikt
Les også
Buret inne for bibelsmugling
Les også
En historie vi ikke må glemme