Unge velger som for 30 år siden

Rådgiver har gitt opp å få ungdommer til å velge utradisjonelt når skal begynne på videregående.

Kristina Høydal (16) skulle egentlig gå studiespesialiserende linje på videregående, men ombestemte seg dagen før fristen. Det er hun glad for nå.

– Jeg synes det var vanskelig å velge. Hjemme ville foreldrene mine at jeg skulle velge realfag, mens lagvenninnene på fotballaget mitt anbefalte idrett, sier hun.

Kristina går i dag på idrettslinjen på St. Hallvard Videregående skole i Drammen, der har hun gått i ett år. Kristina forteller at hun forventet et flertall av gutter i klassen da hun begynte.

– Idrettlinjen pleier å være mannsdominert, men akkurat i min klasse er det faktisk flest jenter. Jeg tror det var en del jenter som søkte dit fordi de forventet at det skulle mange kjekke gutter, sier Kristina og ler.

Ferske tall fra Utdanninsdirektoratet viser at de mest likestilte linjene er medier og kommunikasjon, naturbruk, restaurant og matfag. På idrettslinjen er kun 40,6 prosent jenter.

LES: Hva trenger vi i fremtidens skole?

Det de er oppdratt til

85 prosent av ungdommene som har søkt videregående i år har fått tilbud om førsteønsket sitt. Det er idrettsfag og helse og oppvekst fag som har økt mest. Flest jenter kaprer linjene design- og håndverksfag og helse- og oppvekstfag. Flest gutter velger bygg-og anleggsteknikk og elektrofag.

Elevenes tradisjonelle valg er en kjempeutfordring, mener professor emeritus i sosiologi, Knud Knudsen, ved Universitet i Stavanger.

– Jeg er ikke overasket over resultatet. Utviklingen går så grusomt treigt, jeg tror det må tydeligere virkemidler til hvis vi skal forandre det etablerte mønsteret.

– Vi er et likestilt land, likevel har vi et svært kjønnsvridd arbeidsmarked, sier Knudsen.

Knudsen tror ikke alle jenter er født til å være sykepleier, og gutter ingeniør. Årsaken til at ungdommene velger etter kjønnsrollene år etter år tror han ligger i forventninger i samfunnet.

– Vi blir sosialisert inn i en bestemt rolletenkning og utdanningstenkning. Forventningene ungdommene møter i hjemmet, blant venner og på skolen er med på å avgjøre linjen de velger. Man kan ikke alltid skylde på rådgiverne på skolen, mener Knudsen.

Knudsen mener kjønnsfordelingen i utdanning burde være et tema allerede på grunnskolen og ungdomsskolen.

– Da begynner gutter og jenter å forme ideer om hva de skal bli. Det må tydeligere virkemidler til hvis man skal forandre denne statistikken, her har politikerne et overordnet ansvar, sier han.

LES: Julefrykten i skolen

Arbeidslivet påvirker

I dag er det 96,5 prosent gutter på bygg- og anleggsteknikk mot 3,5 prosent jenter. Historien gjentar seg med 88 prosent jenter på design- og håndverksfag mot 12 prosent gutter.

Fungerende direktør for Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling, Kjetil Helgeland, sier det ikke er observert noen endringer i kjønnsforskjellene.

– Det samme søknadsresultatet har det vært så langt tilbake som vi kan se. Det viktigste for oss er at ungdommene tar et informert valg og begynner på en opplæring de liker og har forutsetninger til å mestre, sier Helgeland.

– Noen ungdommer ønsker å bo videre der de vokste opp, så de ser på arbeidsmarkedet og mulighetene i nærmiljøet. Da fanger man lett opp endringer i arbeidsmarkedet og velger på bakgrunn av de observasjonene man gjør. Jeg tror kjønnsforskjellene som finnes i arbeidslivet påvirker ungdommene som søker, sier han.

I alt har 191.930 ungdommer søkt. Helgeland sier rådgivningstjenesten er viktig for at ungdommene skal være klar over de etablerte mønstrene som finnes.

– En rådgiver skal korrigere ungdommene etter behov. De er en litt mer nøytral stemme når ungdommene kommer med sine forestillinger om hvilken utdanning de kan ta.

– Jeg har gitt opp

Rådgiver på Ålesund Videregående skole, Brit Harsem, har ikke sett noen endring i kjønnsrollene på 30 år.

– Det har blitt jobbet mye med, men ungdommer velger akkurat like tradisjonelt som før. Jeg har gitt opp å forsøke å endre dette, fordi jeg ikke ser hensikten i å bruke mer energi og krefter på å omvende dem, sier hun.

Nå jobber hun for at ungdommene skal gjøre beviste valg og se konsekvensene av det de velger.

– Mange velger yrker hvor de ikke vil få full stilling. De må være litt mer bevist på hva de får som inntekt. Men hva vet 16-åringer egentlig om arbeidslivet når de har gått ti år på skolen og bare hatt teori? De vet for lite om yrkene og mulighetene som finnes. Litt mer kunnskap om det kunne ha endret førsteinntaket, tror hun.

Harsem jobber med å støtte ekstra opp om de få som ikke velger tradisjonelle yrker.

– Det er ikke så lett å gå på en veldig mannsdominert eller kvinnedominert linje. De trenger ekstra støtte i skolen for å holde ut og klare det, sier hun.

Kristina forteller at hun var klar over kjønnsfordelingen på idrettslinjen før hun søkte.

– Om det blir vanskelig eller ikke er et valg man tar før man begynner eller de første ukene, det er bare å respektere hverandre. Jeg tror man vil komme overens siden spesialiserte linjer er basert på interesse og man vil møte personer med like interesser som seg selv, sier hun.

Hun synes skolen er flink til å legge opp linjen slik at begge kjønn trives med opplegget.

– Jeg merker ikke noe til at idrett vanligvis er en guttedominert linje, men man må være glad i å gå på turer selvfølgelig.