Mener folk ikke bør krenke religion
Hovedtyngden av befolkningen mener man bør la være å si ting offentlig som krenker det andre oppfatter som hellig. Det framgår av en undersøkelse som er gjort av KIFO, og som inngår i den nye boken «Religionens tilbakekomst i offentligheten?».
4.005 nordmenn er spurt i undersøkelsen som publiseres nå, men ble gjennomført i desember 2012. Spørsmålet om krenkelse av religion lød slik: «I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende: Jeg mener man skal unngå å si ting i offentligheten som andre opplever at krenker det som er hellig for dem».
LES: Mer bråk om islam, stillere om kristen tro
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skepsis i KrF
46 prosent sa seg helt enig eller enig, 28 prosent svarte «verken eller», 27 prosent var uenig eller helt uenig.
«Det betyr ikke nødvendigvis at blasfemiparagrafen skal gjeninnføres, men at man mener religiøse stemmer har en rettmessig plass i den offentlige samtalen», skriver KIFO–forskerne Sunniva E. Holberg og Pål Ketil Botvar i Vårt Land.
Størst var motstanden mot religiøse krenkelser blant velgerne til KrF (59 prosent), Senterpartiet (56 prosent) og Arbeiderpartiet (51 prosent).
Forklarer med frykt
Bare i Fremskrittspartiet er det en hovedvekt av velgerne som mener krenkelse av religion er akseptabelt. Kun 34 prosent av partiets velgere sier seg enige i at man skal unngå slike utsagn.
Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener folk ikke vil krenke fordi de er redde. Han viser til fjorårets Fritt Ord–undersøkelse, «Status for ytringsfrihet i Norge.
– Der kommer det fram at nordmenn var vesentlig mer tolerante overfor kritikk eller krenkelse av kristendom og kristne, enn av islam og muslimer, sier Kokkvold til Vårt Land.
Muslimske Linda Alzaghari i minoritets–tankesmien Minotenk legger derimot vekt på at nordmenn er «et sindig og rolig folkeslag». Hun mener nordmenn ikke føler behov for å krenke og opplever folkeskikk som en bedre strategi i møte med religiøst og kulturelt mangfold.
– Samtidig skyver vi ikke de vanskelige tingene under teppet, sier Alzaghari til avisen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
