ENDRING: Recep Tayyip Erdogan har som statsminister og president beveget den tradisjonelt sekulære tyrkiske staten i en retning der islam får mer innflytelse.

Ønsker islamsk lederrolle

Politisk og økonomisk får Tyrkia stadig større innflytelse i den muslimske verden. Nå ønsker landet også å bli et tyngdepunkt for islamske studier.

Det moderne Tyrkia har hatt et tydelig sekulært fundament, men flere tegn tyder på at det kan være i ferd med å endre seg. Et eksempel er at Tyrkias direktorat for religiøse spørsmål har lansert planer om å etablere et internasjonalt islamsk universitet i landets kulturelle hovedstad, Istanbul.

Direktøren for direktoratet, Mehmet Gormez, opplyser at institusjonen vil være en rival til de innflytelsesrike islamske lærestedene i Egypt, Malaysia, Pakistan og Saudi–Arabia.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg har jobbet med saken i tre år og ser at pensum ved disse universitetene ikke bidrar med løsninger på problemer som muslimer står overfor, sa Gomez da han annonserte planene, ifølge den engelskspråklige tyrkiske avisen Hürriyet.

Lærde flykter

Flere faktorer gjør satsingen aktuell nå. Den politiske uroen fortsetter i Egypt og Syria, som har vært viktige sentra for islamske studier. Flere studenter vender seg også bort fra Saudi–Arabias bokstavtro tolkning av islam.

Siden 2006 har det eksistert noen internasjonale studieprogrammer som er spesielt rettet mot studenter av tyrkisk opprinnelse. Suleyman Derin, som er professor i sufisme ved Tyrkias nest største universitet i Marmara, sier at landets studieprogrammer i arabisk blir stadig bedre. Det skjer som en følge av at syriske forskere flykter fra hjemlandet og til Tyrkia, der de finner seg nye lærerstillinger.

Bredere program

De kjente islamske lærestedene med lange tradisjoner legger stor vekt på studier av islamsk rettstenkning. I kontrast til dette kombinerer de tyrkiske religiøse studieprogrammene moderne samfunnsfag med et bredt studium av klassiske islamske tekster.

Programmet til Al–Azhar–universitetet i Kairo har vært uendret i flere hundre år. De tyrkiske studieprogrammene er derimot et produkt av landets moderne utdanningssystem.

– Vårt program inneholder også religionssosiologi, psykologi, filosofi, kunst og musikk, sier Recep Senturk. Han er sosiolog med den islamske sivilisasjonen som spesialfelt og jobber ved Fatih Sultan Mehmet Vakif Universitet.

– Jeg mener dette forbereder studentene bedre på å kommunisere med sine omgivelser og til å formidle det religiøse budskapet, sier han.

Hilst velkommen

Studenten Mamadou Bassoum fra Senegal forteller at det var åpenheten i Tyrkia som lokket ham. Det første året var der en kvinnelig medstudent som lot være å bruke hodeplagg, og ingen så ut til å bry seg. Bassoum forteller at han opplevde seg akseptert og velkommen i Tyrkia.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg lærte at de tror på brorskap. De bryr seg ikke om du er sufi eller salafi, sier han, med referanse til henholdsvis en mystisk og en bokstavtro fortolkning av islam. Han opplever også at tyrkiske professorer er villige til å diskutere kontroversielle spørsmål, som politiske demonstrasjoner. Venner som studerer i andre land, forteller at institusjonene der er tungt statskontrollerte.

– Det er et åpent og fredelig land. Sammenliknet med andre land folk reiser til å studere islam, er dette det beste, sier Bassoum om Tyrkia.

Møter motsigelse

Planene om et nytt universitet får ikke passere uten kontroverser. Kunngjøringen kommer samtidig som relasjonene mellom Tyrkia og Egypt fortsetter å surne etter avsettingen av den demokratisk valgte egyptiske presidenten Mohamed Mursi i juli 2013.

Frihets– og likhetspartiet, som Mursi representerte, ble grunnlagt av Det muslimske brorskap. Tyrkiske ledere fordømte avsettingen som et kupp.

Nylig har presidenten ved Al–Azhar–universitetet, Abdel Hay Azab, slengt med leppen mot det planlagte islamske universitetet i Tyrkia.

– Selv om Tyrkia skulle bygge hundre utdanningsfasiliteter og utstyre dem med de mest overdådige møbler og tipp topp teknologi, ville de ikke være i stand til å slå beina under Al–Azhar, sa Azab til Al–Monitor, et nettavis for Midtøsten.

Sekulær kontroll

Men også internt i Tyrkia er det uklart om universitetet kan etablere seg på nivå med andre klassiske islamske utdanningsinstitusjoner. Årsaken er Tyrkias sekulære politiske grunnlag.

Direktoratet for religiøse spørsmål har ifølge tyrkiske medier søkt landets råd for høyere utdanning om å få et nybygd universitet omgjort til et internasjonalt islamsk universitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Til sjuende og sist er det et sekulært universitet under en sekulær stats kontroll, sier Senturk. Han påpeker at Al–Azhar er hundrevis av år gammelt og at Universitetet i Medina i Saudi–Arabia hevder representere statens offisielle religion.

Mer islamsk

Det moderne Tyrkia har beveget seg bort fra sin sekulære fortid. Gjennom flere tiår var Tyrkia styrt av en politisk elite som søkte å få gjennom strenge sekulære lover som forbød religion i den offentlige sfære.

Siden den nåværende presidenten Recep Tayyip Erdogan først ble valgt til statsminister i 2002, har gamle sekulære regler blitt trukket tilbake. Nå blir det undervist i islam i skolene, og den vestlig orienterte staten har økt bestrebelsene på å nå ut til den store muslimske verden.

Store forventninger

Professor Derin ved universitetet i Marmara sier at landets sekulære historie og kulturelle likheter med Europa gjør at det er modent for et internasjonalt program for religiøse studier. Han erkjenner at det vil bli vanskelig å utfordre Al–Azhar, men har store forhåpninger til prosjektet.

– Hvis dette universitetet kan tiltrekke seg mange mennesker over hele verden, kan det hende at muslimer som bor i Vesten, vil komme og studere her. De vil få en god islamsk utdannelse og et godt verdensbilde, så jeg mener Vesten burde støtte dette, sier han.

Islam i Tyrkia

Den tyrkiske stat har siden 1920-årene vært sekulær, men vel 99 prosent av befolkningen er muslimer, og islam er en stadig viktigere faktor i samfunnslivet.

Sunni-muslimer utgjør flertallet (ca. 80 %), men det finnes også sjia-muslimer. Etter folkemordet på armenerne i 1915 og deportasjonen av den greske befolkningen i 1923, utgjør de kristne nå bare 0,2 % av innbyggerne.

Kilde: Store norske leksikon

Les også
Et mer ambisiøst Tyrkia
Les også
Hevder Jesus var palestinernes første martyr
Les også
Gråter for sin tapte katedralFlukten fra Irak
Les også
Forfølgelse i islams navn
Les også
Al Jazeera-journalister får ny rettssak i Egypt