Solberg: – Kirken kan ikke avgjøre konvertittsaker

Staten skal lytte til de som har kompetanse, men kirken kan aldri få vetorett i asylsaker, sier statsminister Erna Solberg.

Tirsdag møtte preses Helga Haugland Byfuglien Erna Solberg på statsministerens kontor for å snakke om situasjonen for konvertitter.

For biskopene i Den norske kirke er det svært alvorlig at prester og biskopers vurdering av konvertitters tro ofte overprøves og settes til side.

Statsministeren understreker på sin side samfunnets negative erfaringer med falske konvertitter. Preses avviser at kirkens menn og kvinner i dag er naive.

Det at biskopers vitneprov settes til side, baserer seg ofte seg på «manglende forståelse for hva religiøs tro og overbevisning generelt er og hva kristen tro spesielt dreier seg om», som Byfuglien skriver i brevet til statsministeren da hun ba om et møte i april.

Under møtet la hun fram denne bekymringen og spurte hvordan kirken kan bidra til å øke kompetansen i Utlendingsnemnda (UNE).

– Det er problematisk for oss at prester og biskoper sitt vitneprov blir underkjent i møte med myndighetene, at det ikke blir lagt så mye vekt på som vi mener det er grunn for, sier Byfuglien til Dagen etterpå.

Overstyrte biskopen

Flere biskoper har engasjert seg i sakene til konvertitter som afghanske Reza, som Dagen har skrevet om tidligere.

Like før kirkemøtet i april falt dommen mot Reza, som saksøkte Utlendingsnemnda for å avslå asylsøknaden hans.

Blant Rezas vitner var både sogneprest Helge Hansen og Stavanger-biskop Erling Pettersen. De var begge klare på at han er en reell konvertitt, noe retten i dommen sa seg klart uenig i. Det reagerte Pettersen kraftig på.

Knut Olaf Eldhuset, Rezas advokat, mente at dommen var for streng.

– Jeg er overrasket fordi vi hadde så gode vitner, men disse blir helt overstyrt. De er fullstendig tilsidesatt, og har fått mye mindre betydning enn de skulle ha fått. Det virker for meg som om domstolen mener sognepresten og biskopen har vært naive, og det skuffer meg litt, sa Eldhuset til Dagen.

Alvorlig sak

Få dager etter sendte Byfuglien brevet til Erna Solberg. Og fikk avtale med statsministeren. Preses er også invitert til UNE for å snakke om konvertitter. Mandag ettermiddag skal hun snakke om temaet med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Under møtet tirsdag gikk hun rett på sak:

– Vi har sett eksempler på en del personer som fra kirkens side har vært ansett som troverdige i sin konvertering, men at de ikke har blitt vurdert slik av myndighetene, det være seg UNE eller rettsvesenet. Dermed har personer blitt sendt ut til et land, først og fremst Afghanistan, der de ikke skulle ha blitt sendt dersom deres konvertering ble ansett som troverdig, sier preses.

– Hvor alvorlig er det for dere at kirkens vurdering ikke blir vektlagt?

– Problemet er ikke at kirkens prester og biskoper blir underkjent, det alvorlige er at noens tro ikke blir tatt på alvor. Det handler rett og slett om retten til å konvertere. Fra kirkens side synes vi det er alvorlig at man i en del saker, mener vi, ikke har tatt den rette avgjørelsen, sier preses for bispemøtet.

Hun peker på det er en menneskerettighet å kunne skifte tro.

Kunnskap og følelser

Når UNE vurderer asylsøkeres troverdighet, legger de for stor vekt på kravet til refleksjon og evne til å formulere svar på konkrete kunnskapsspørsmål, mener Byfuglien.

Det slås også fast i en utredning om konvertitter, gjort av den erfarne asyladvokaten Cecilie Schjatvet. Hun konkluderer med at Utlendingsnemnda (UNE) ikke tar hensyn til den emosjonelle siden ved en konvertering, kun den intellektuelle.

UNE burde samarbeide med «praktiserende teologer» og endre spørsmålene som stilles når asylsøknader vurderes, mener hun. UNE har avvist kritikken.

Utredningen ble gjort etter initiativ fra regjeringen, som slo fast i sin politiske plattform at situasjonen for konvertitter skulle utredes. Ifølge Solberg sier både UNE og Utlendingsdirektoratet at de skal følge opp rapporten.

– Det er et signal om at man ser at man kanskje må være dyktigere på kriteriene de selv legger til grunn for å vurdere troverdighet, sier Solberg til Dagen.

– Men UNE har avvist deler av kritikken i rapporten?

– De har sagt de skal gå gjennom rapporten, forbedre og se på hvordan de kan kvalitetssikre. Jeg oppfatter ikke at de har avvist rapporten som sådan.

Ingen vetorett

Under møtet med preses minnet statsministeren om at staten har dårlige erfaringer med falske konvertitter som tilsynelatende endrer tro, men kun for å få opphold.

– Det er nok en sak som henger litt med. Det er en grunn til at vi gjør en troverdighetsvurdering, og det gjør vi i alle utlendingssaker uansett årsak til å be om beskyttelse.

Solberg innrømmer at UNE «sikkert kan bli bedre på» kriteriene de vektlegger for å vurdere asylsøkeres troverdighet.

– Så er det viktig for oss å si at dette er en av de tingene vi som politikere ikke kan instruere UNE om. Dette ligger til deres eget skjønn, sier statsministeren.

– Har kirkens menn og kvinner vært naive?

– Jeg har ikke grunnlag for å si at de har vært naive, men det er opp til domstolene og UNE til slutt å gjøre seg opp en helhetsvurdering. Og jeg synes de skal lytte til kompetansen og de som har vært nær. Men vi kan aldri gi vetorett til et trossamfunn på dette, fordi det er en juridisk gjennomføring av et lovkrav i Norge på å vurderer konvertitter, sier Solberg.

Hun understreker at det å være aktiv over lengre tid i en menighet bør være med på å bygge troverdighet for en asylsøkers konvertering.

Utsetter dåp

Byfuglien understreker at de som kirke anerkjenner at mandatet til å avgjøre slike saker ikke ligger til kirken.

– Har dere til tider vært litt naive?

– Det finnes eksempler hvor man kanskje ikke har gjort grundig nok arbeid eller gjort vurderingene som bekrefter en troverdighet. Det vi ikke kan leve med er at disse enkeltsakene får overslag i vår tid. Sånn skal ikke en rettsstat opptre. Vi må ha ansvar for at hver sak blir vurdert for seg. Men vi kan ikke underslå at de erfaringene kan slå inn, sier preses.

Hun avviser at prester og biskoper er naive i dag.

– Tvert i mot har vi en sterk ansvarsfølelse når for eksempel muslimer konverterer. De er gjort kjent med at det å bli døpt er ikke noen garanti for å få opphold, derimot kan det medføre risiko. Til dels har man anmodet personer om å vente med å la seg døpe for å være tryggere på at det er dette de vil, sier preses.