Nå sier han nei til norskopplæring på kristen skole

Kunnskapsministeren har gitt sitt endelige nei til Sygna vidaregåande skule, som dermed ikke får undervise flyktninger i norsk.

Med det harTorbjørn Røe Isaksen snudd fra å være positiv til å si nei i løpet av syv måneder.

Dagen brukte brorparten av forrige uke på å få kunnskapsministeren i tale etter at skolen i Balestrand i Sogn fikk avslag fraKunnskapsdepartementet på sin anke der de ba om å få undervise lokalt bosatte asylsøkere i norsk. Først mot slutten av arbeidsdagen fredag kom det svar. Da var det ikke statsråden, men statssekretærMagnus Thue som svarte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ville myke opp

Bakgrunnen er at friskolelovens paragraf 2-2 sier at en friskole ikke kan drive «annen virksomhet». Departementet kan ifølge samme paragraf gjøre unntak hvis virksomheten er nært tilknyttet skolevirksomheten.

Sygna fikk avslag fraUtdannings­direktoratet, som mente at norskundervisning for flyktninger, som foregår etter introduksjonsloven, ikke kan anses som nært tilknyttet virksomhet slik friskoleloven beskriver den. Det henvises til at skolen ikke godt nok har vist hvordan undervisningen skal organiseres og at en godkjenning ville medføre «stor risiko for sammenblanding av midler» til friskoledriften.

Statssekretæren har svart oss skriftlig.

– Er vedtaket i klagesaken som nå er gjort, i tråd med de intensjoner statsråden ga uttrykk for i februar?

– Ja. Vi har hatt på høring flere forslag til oppmykninger av friskolers adgang til å drive tilleggsvirksomhet, blant annet spørsmålet om friskoler bør kunne gi opplæring etter introduksjonsloven. På flere punkter har vi utvidet friskolenes adgang til å drive tilleggsvirksomhet, men på dette punktet fant vi etter grundige vurderinger at det ikke var hensiktsmessig å utvide. Det var heller ingen av høringsinstansene som hadde innspill til hvordan en slik virksomhet konkret bør organiseres, skriver Thue.

– Skolen kan bidra

– Er det ikke med det siste avslaget stukket unødige kjepper i hjulene for lokalt integreringsarbeid i en liten norsk kommune der alternativene er få eller fraværende?

– Jeg setter naturligvis stor pris på positive bidrag i integreringsarbeidet, også fra friskolene. Friskoler kan bidra til lokalt integreringsarbeid på andre måter. Jeg mener det er rom for at skolen kan bidra uten økt risiko for at dette går på bekostning av skolens primæroppgave.

– Hvilke endringer i forskriften gjør at Sygna og lokalsamfunnet nå skulle være nærmere en god løsning?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her svarer statssekretæren at det ikke er gjort forskriftsendringer på dette punktet, og han viser til svaret på vårt første spørsmål.

Avveininger

– Står vi ikke i en flyktningsituasjon som gjør at mer fleksible tilnærminger i nettopp slike saker er påkrevd?

– I noen situasjoner kan det være nødvendig å se på hvilke muligheter vi har for tilpasninger. Å ­åpne opp for mer fleksible løsninger må også vurderes opp mot mulige negative konsekvenser. Når det gjelder friskoler er det viktig å huske at disse har påtatt seg et stort ansvar for elevene og at de får hoveddelen av inntekten sin fra staten og fra elevene. Det er bred politisk enighet om at godkjente friskoler først og fremst skal sikre opplæring og et godt læringsmiljø til elevene. Det er også bred enighet om at statstilskudd og skolepenger fullt ut skal komme elevene til gode. Disse hensynene har veid tyngst, skriver Thue.

Vi har ikke fått utfyllende svar på om det er juridiske hindringer i veien for en forskrifts­endring, eller om det eventuelt må en lovbehandling til for at friskoler skal kunne undervise flyktninger i norsk.

– Ikke byråkratisk

– HarKrFs Kjell Ingolf Ropstad rett i at svaret er byråkratisk og ikke er rettet inn mot det behovet de har lokalt?

– Dette handler ikke om byråkrati og lokale behov. Forbudet mot at friskoler kan drive annen virksomhet, skal sikre at offentlige tilskudd og skolepenger brukes på det som er skolens primæroppgave, nemlig opplæring til egne elever. Derfor må enhver søknad om dispensasjon gis en grundig og konkret vurdering. Og det er det som er gjort i denne saken.

– Vil du se nærmere på saken, og eventuelt skjære igjennom, slik Ropstad ber om?

– Denne saken har nå fått en grundig behandling av både Utdanningsdirektoratet og departementet. I tillegg har spørsmålet vært på en bred, offentlig høring. Derfor må vi nå anse at saken er avgjort, skriver statssekretæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Skuffet

Stortingsrepresentant Kjell ­Ingolf Ropstad sier at han er skuffet over utfallet.

– Jeg mener det hadde vært en vinn-vinn-situasjon dersom Sygna kunne bidratt i dette viktige arbeidet. Og det burde kunne vært gitt et unntak uten at man hadde trengt å åpne for at friskoler skal kunne drive «annen virksomhet», sier han.

Ropstad er usikker på om det nå er mulig å komme videre siden statssekretær Thue så tydelig understreker at punktum er satt.

– Men jeg vil ta et møte med statssekretæren og undersøke mulighetene for å vise mer fleksibilitet, sier Ropstad.