Kan velge og vrake i prestestillinger

Solveig Træet (23) er en av 34 teologistudenter ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun ser frem til et langt liv som prest.

For ett år siden skrev Dagen om atKirkerådet ansatt en egen konsulent for å gjøre noe med rekrutteringen til yrker iDen norske kirke. Nå er første steg i prosessen i gang, en informasjonsavis som forteller om hvordan det er å jobbe i kirken. Unge mennesker som studerer til prest, kateket, diakon og kantor er intervjuet. Den norske kirke presenteres så bredt og positivt.

Motivasjon

Solveig Træet tror at Den norske kirke har litt å gå på når det gjelder markedsføring av presteyrket, og ikke minst tror hun at unge trenger å få vite mer om hva en prest faktisk gjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det tror jeg er veldig viktig, for en prest gjør jo mye mer enn å tale i kirken på søndager.

Selv vokste hun ikke opp i noe kristent miljø, og da hun skulle bestemme seg for hvilket yrke hun skulle satse på etter videregående, var det mye fram og tilbake.

– Men plutselig en dag kom tanken om at jeg kunne bli prest. Jeg vet ikke helt hvor den kom fra. Den bare dukket opp.

Træet forteller at hun tiltrekkes av det å kunne være nær troen, og å dele den med så mange som mulig.

– I tillegg er jeg veldig glad i musikk, og ser fram til å kombinere det med et yrke som prest, forteller hun.

– Et nasjonalt løft

– Vi tenker at informasjonsavisen skal være et slags visittkort for kirken. Her er mye god informasjon, sierRagna Dahlen, konsulenten som har fått den store rekrutteringsoppgaven på sine skuldre.

– Kirken er ofte synlig når det er negative og krevende saker oppe i råd og kirkemøter. Så dette har vi gjort litt for å begeistre og inspirere. Vi har funnet gode representanter for alle de vigslede yrkesgruppene. Vi har også valgt et geografisk bredt utvalg av studenter, fra de fleste av institusjonene som utdanner til kirkelige stillinger.

Dahlen forteller at det allerede er bestilt 31.000 flere ekstra aviser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Disse skal ut til absolutt alle menighetene i landet. Dessuten skal alle bidragsyterne bak avisen benytte dem på egne arenaer. Poenget er å inspirere de som er i førstelinjen, de som møter folket i menighetene. De skal ha noe de kan levere fra seg, som er godt.

Store mangler

Siste statistikker fraPresteforeningen viser at det per november 2015 står 57,5 prestestillinger ledig. 29 prosent av presteskapet er over 60 år. Den norske kirke står over for en formidabel rekrutteringsutfordring. Antallet studenter som fullførere hele utdannelsen til prest er på langt nær høy nok til å dekke opp behovet.

Træet forteller at rekruttering er et tema blant teologistudentene. Med tanke på sin egen fremtid er hun glad for at hun utdanner seg til et yrke med gode muligheter på jobbmarkedet.

– Hva er drømmejobben da?

– Det viktigste er å kunne jobbe i et godt arbeidsmiljø, sammen med kollegaer man trives med. Et miljø der man kan snakke og reflektere åpent om erfaringer man gjør, og om det som kan oppleves som vanskelig.

Kommuniserer kall?

Martin Enstad, leder i Presteforeningen, er med på kampanjen til kirken. Han mener man må ha flere tanker i hodet på en gang for å få rekrutteringen til å lykkes. Men han vet ikke om ordet «kall» kommuniserer godt med ungdommen.

– På den ene siden handler det om å få rekruttert flere ungdommer til å velge presteyrket. Jeg vet ikke om ord som «kall» kommuniserer med ungdom. Det er viktig å peke på at dette er et meningsfylt arbeid. Kontakten med kristne barne- og ungdomsorganisasjoner er derfor helt sentralt.Trosopplæringsreformen har gjort kirken mer synlig, den vil også forhåpentligvis bidra til søkere, sier han.

Enstad mener også det er viktig å sørge for at de som faktisk utdanner seg til prest, velger prest som yrke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Da kommer lønns- og arbeidsvilkår inn som en viktig faktor. Tar man seks års utdannelse forventer man et visst nivå. Jeg pleier å si at ingen blir prest på grunn av lønna. Men om man forblir prest kan ha noe med lønn å gjøre, sier han.

Motivasjon

Træet kunne godt tenkt seg høyere lønn etter endt utdannelse, men sier at det ikke er den viktigste motivasjonen for å velge presteyrket.

– Hva tenker du om dette med kall, da?

– Jeg er litt usikker på hva som ligger i det begrepet. Er det et kall fra Gud, eller et kall fra inni deg selv, som igjen kommer fra Gud? Eller er det kanskje noe du virkelig ønsker? Jeg tenker at kall er et yrke der du virkelig får brukt deg selv. Når du finner det yrket, da er det et kall, mener hun.

Verdier

Heller ikke Ragna Dahlen vil trekke frem en snever kallsforståelse som veien å gå for å få flere prestestudenter.

– Kall er noe så dyptgripende at det bør behandles med varsomhet. Hva er et kall? Er kall et talent, en lyst eller ferdighet? Noen har opplevd kallstanken som tyngende, noe som igjen kan bære galt avsted.

– Jeg tror mange begynner på kirkelig profesjonsstudier med stor grad av idealisme, de vil bety noe. De har et inderlig engasjement og ønske om å bety noe for noen og for Jesus. I ettertid kan de kanskje se at de hadde et kall, sier hun.

Annen tid

De prestene som nå går av, studerte på 1960- og 1970-tallet. Ragna Dahlen studerte også da og minnes en annen tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var Jesus-vekkelse, og hele samfunnet var mer tuftet på en kristen livstolkning. Det var kristendom i skolen, «alle» var med i kirkelig sammenheng. I dag er det annerledes, men religion er likefullt overtydelig i dagens samfunn. Derfor er det veldig viktig å ha kvalifiserte unge stemmer som bærer den kristne kulturen vi er formet av videre. Og de stemmene finnes i dag, - avslutter hun.