Et dikt til meg selv, og kanskje noen andre

Prest Sindre Skeie har skrevet et dikt om Aleppo. Her kan du lese det i sin helhet.

Du føler ikke mer. Du er blitt nummen

av bildene fra krigen og fra slummen.

Du reiser deg fra sofaen, men kjenner

en lammelse i føtter og i hender.

 

Du tenker: Er det noe jeg kan gjøre?

Du ber en stille bønn – men lukker øret

for svaret som du visste måtte komme:

Det kreves mer enn hjerter som er fromme,

 

det kreves mer enn vakre melodier

og mer enn kloke ord som noen sier,

når barn som skulle leke, dør og lider

og omringes av vold på alle sider.

 

Du vifter bort de dystre tegn i tiden

og sier: Det blir sikkert bedre siden.

Og selv om du til daglig gjør ditt beste

– hvor ofte har du spurt: Hvem er min neste?

 

Og hvis du skulle svare sant og ærlig:

Når har din godhet kostet noe særlig?

Vi går omkring og tror at vi er rike,

men hjertene blir fattige av sviket.

 

Du vet du trenger nåde og forvandling

og andres tro og andres ord og handling.

Må alle verdens ledere forstå det!

De trenger, mer enn noen, andres nåde.

 

Du ber din bønn, du spør hva du kan gjøre.

Det første er at du må se og høre!

Og husk det, når du legger deg i kveld:

Hvert blikk du møtte, kunne vært deg selv.

 

Sindre Skeie, desember 2016