Homofile i protest mot surrogati-forslag

Homofile reagerer sterkt på at Bioteknologirådet vil gjøre surrogati straffbart.

Onsdag vedtok Bioteknologirådet at surrogati fortsatt bør forbys i Norge, med avgjørende vekt på hensynet til barnas beste. Et samlet råd mener at kommersiell surrogati ikke er greit.

– Uavhengig av hvordan surrogati lovreguleres, må barn som fødes etter surrogati sikres de samme rettigheter og muligheter i livet som alle andre barn, uttaler Bioteknologirådet.

Et flertall på tretten medlemmer går også mot ikke-kommersiell, uegennyttig surrogati, også kalt altruistisk surrogati.

To medlemmer mener at dette kan være en akseptabel metode, gitt visse forutsetninger.

– Dersom en kvinne av fri vilje, uten økonomiske bindinger, og opplyst om risiko forbundet ved graviditet og fødsel, bestemmer seg for å hjelpe noen å bære fram et barn, synes jeg ikke det er noe vi skal forby eller straffeforfølge, sier Birgit Skarstein i en video på rådets Facebook-side.

Straffbart i utlandet

Det bør også være straffbart å inngå avtaler om kommersiell surrogati med surrogatmor eller virksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og i utlandet. Et flertall på ti medlemmer slo dette fast.

Vedtaket faller ikke i god jord hos en overrasket Bård Nylund, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).

– Dette er en veldig totalitær tilnærming, fordi resultatet av de disposisjonene folk gjør, er at det blir satt et barn til verden, sier han til NTB.

Han setter nå sin lit til at stortingspolitikerne «ikke er like totalitære som Bioteknologirådet».

– LLH er enig med Bioteknologirådet i å si nei til kommersiell surrogati i Norge, men vi ønsker en prøveordning i Norge med altruistisk surrogati, sier han.

Kjendis-surrogati

Et mindretall på tre rådsmedlemmer vil utrede om surrogatiavtaler kan gjøres straffbart. De to resterende medlemmene er mot å gjøre surrogati straffbart.

Dersom Bioteknologirådets vedtak hadde vært lov de siste årene, kunne det hindret en rekke profilerte nordmenn i å skaffe seg barn ved surrogati.

I 2012 fikk politidirektør Øystein Mæland og hans mannlige samboer to barn ved hjelp av surrogatmødre i USA. Samme høst dro kronprinsesse Mette-Marit til India for å hente nyfødte tvillinger for et homofilt vennepar.

For åtte år siden fikk skuespiler Geir Kvarme og samboeren to døtre ved hjelp av surrogatmor i USA.

Fengsel eller bøter

Forrige Bioteknologinemnd hadde liten tro på at vil være mulig å regulere surrogati i utlandet «på en hensiktsmessig måte for nordmenn».

Nemnda mente i 2011 at et lovforbud mot surrogati for nordmenn i utlandet ikke ville være effektivt, fordi det ville være umulig å følge opp. Dessuten mente nemnda da at et forbud ville ramme ulike mulige foreldre grupper forskjellig.

Professor Inge Lorange Backer ved Institutt for offentlig rett, som sitter i Bioteknologirådet, sier bøter, betinget fengselsstraff eller samfunnsstraff kan være aktuelle straffemåter for folk som skulle bryte en eventuell, ny surrogatilov.

– Hvilke straffesanksjoner som kan være aktuelle, må utredes nærmere, sier han til NRK.

Kritikerne mener straff for surrogati vil ramme barna og dessuten gjøre surrogati mer skambelagt. Backer mener for sin del det finnes straffereaksjoner som ikke rammer barna.

Argumenter mot

Surrogati bryter med prinsippet om at kvinnen som føder et barn er barnets mor, og at dette kan stride mot barnas beste.

Å tillate surrogati medfører en risiko for at barn kan bli objekter for kjøp og salg.

Surrogati innebærer en uakseptabel risiko for surrogatmoren. Kommersiell surrogati er «salg» av kvinnekropp.

Argumenter for

Kvinner bør selv få bestemme om de ønsker å være surrogatmor.

Legalisering kan gjøre at prosessen foregår i juridisk mer ordnede former.

Legalisering av ikke-kommersiell surrogati i Norge kan redusere etterspørselen etter kommersiell surrogati i utlandet, og sikre at surrogatmoren får god oppfølging i et kompetent helsevesen.