Islam som trussel, islam som trøst

De britiske øyer islamiseres, advarer noen. Konspirasjonsteorier og islamofobi, svarer andre. Vi tok temperaturen i en av Londons bydeler med størst andel muslimer.

«Øst er øst og vest er vest, og aldri skal de to møtes», skrev den britiske poeten og nobelprisvinneren Rudyard Kipling i et dikt fra 1889. Beskrivelsen stemmer dårlig for dagens situasjon i Whitechapel i bydelen Tower Hamlets, litt øst i den britiske hovedstaden. Her er over en tredel av befolkningen muslimer, og i noen områder er de i flertall. Totalt er rundt en av 20 briter muslimer. I London gjelder det en av åtte.

Drapstruet for kamp mot ekstremisme

Kontrastfylt gatebilde

På fortauet ved t–banestasjonen står handelsboder av asiatisk type på rekke og rad. Flere av butikkene på den andre siden av fortauet henvender seg åpenbart til muslimske kunder. Blant annet skilter flere med halal–kjøtt, som betyr at det er slaktet etter muslimske forskrifter.

Slik får Yousef unge radikale til å snu

På gaten ruller Londons karakteristiske toetasjes busser. Langs gaten rusler ikke rent få menn i tradisjonelle klær fra Bangladesh og Pakistan og kvinner med hijab, noen også med niqab som gjør at bare øynene er synlige. I bakgrunnen ruver skyskraperne i Londons forretningsstrøk City. Kontrasten er sterk når vi ser på dem fra en bydel der islamister prøver å innføre sharia–lover. De har hengt opp plakater som forkynner forbud mot alkohol, prostitusjon, korte skjørt og musikk. Plakatene rives ned, men kommer opp igjen, fortalte Aftenposten i en reportasje fra Whitechapel i høst.

Prins Charles

Et par hundre meter fra t–banestasjonen ligger East London Mosque. Det er en av de største moskeene i Europa. Den nåværende bygningen har vært besøkt av en rekke prominente britiske politikere, men har også fått kritikk for å invitere ytterliggående islamske forkynnere. Dagen har flere ganger forsøkt å få kontakt med moskeen via en pressehenvendelse på nettsiden, uten å få respons. Men de har tidligere benektet anklagene.

– Vi er mainstream muslimer og arbeider mot radikalisering, sa pressetalsmann Salam Farsi til Aftenposten i høst.

Moskeen har røtter helt tilbake til 1910, men dagens bygning ble åpnet i 1985. På starten av 2000–tallet ble det tilhørende muslimske senteret reist. Den har også hatt besøk av prins Charles.

På et gatehjørne står en ung arabisk mann med tekopp i papp.

– Alle som prøver å være muslimer, lever alltid i omvendelse. Selv om jeg ikke ber fem ganger om dagen, gjør jeg så godt jeg kan, sier Saddam (22) til Dagen. Den plettfire engelske uttalen vitner om at han har bodd i Essex hele livet. Han venter på venner som han skal gå til fredagsbønn sammen med.

Eneste muslim

I vennemiljøet hjemme i Chelmsford er Saddam den eneste muslimen og den eneste med utenlandsk bakgrunn. Han opplever også at noen har misvisende oppfatninger av islam.

– Det handler om synet på kvinner og kvinner, og at vi ikke har respekt for andre religioner, sier han.

På Facebook har han registrert at folk han trodde var gode venner, deler statuser om islam som han ikke kjenner seg igjen i.

Voldelig islamisme er blitt en kilde til frykt i Storbritannia. Det skyldes selvsagt ikke minst terrorangrepene i London 7. juli 2005, men også anslag som senere er blitt avverget og minst 500 Syria–farere, ifølge myndighetenes anslag. Den muslimske Labour–parlamentarikeren Khalid Mahmoud mener anslaget er altfor lavt. Han tror 2.000 er et mer sannsynlig antall, ifølge The Daily Telegraph.

– Jeg mener de står for en misforståelse av islam, sier Saddam.

– Jeg har aldri møtt noen som har hatt ekstreme tendenser, sier han.

Unnvikende kvinner

Bønneropene gjaller fra East London Mosque. Eldre menn som tilsynelatende har tråkket sine barnesko i Bangladesh, bøyer seg for å plukke opp gratisaviser på bengali som ligger på fortauet utenfor moskeen. De er her for å få med seg både fredagsbønn og siste nytt. Flere forsøk på å komme i kontakt med noen av dem mislykkes.

– Jeg kommer fra Bangladesh og forstår deg ikke, sier en og smiler beklagende.

En ung kvinne med hijab forklarer at hun kommer fra Italia, men heller ikke hun er særlig stødig på engelsk.

På motsatt side av gaten takker flere kvinner med hijab kort og høflig nei til å svare på spørsmål.

– Jeg har det travelt, sier en som går med niqab. Noen minutter senere står hun i tilsynelatende ro og mak og ser på stoffer i en av handelsbodene litt lenger borte i gaten.

– Hjernevasket

Skepsis til muslimer er ikke en fremmed problemstilling for Abdul Kasim (45), som passer en av handelsbodene på fortauet. Han mener selvmordsbomber og ISILs drap har gjort flere mer kritiske.

– Noen sier de som støtter ISIL er hjernevasket. Det de gjør er ikke bra, sier han.

– Er du bekymret?

– Ja, det er jeg. De må stoppes. Myndighetene må jobbe for å gjøre det, sier han på engelsk med sterk asiatisk aksent.

ISIL–skepsis

I en nabobod står Babu (24), som har bodd i England i seks år.

– I London føler jeg ikke frykt for muslimer, men jeg kan merke det utenfor byen, forteller Babu.

Han bor i Surrey, sør for London, der det er færre muslimer. Han tror det store flertallet av muslimer bare vil leve i fred. Samtidig er han skeptisk til den gjengse fremstillingen av hva for eksempel ISIL er og gjør.

– Vi får ikke høre fra begge sider i media. Noen lager filmer som forteller totalt forskjellige historier, sier han.

– Tror du ISIL ikke er så ille som mange vil ha det til?

– Ja, jeg tror det. Noen tar enkelte ting ut på nettet, sier han, og legger til han tror det gjelder sjokkerende hendelser som skal skape reaksjoner.

– Men de hogger jo hodet av journalister?

– Det finnes jo noen dårlige mennesker som gjør dårlige ting. Men man skal ikke drepe folk, men snakke med dem og skape en felles forståelse, sier Babu.

Kirke ble moské

I en sidegate til Whitechapel Road ligger Brick Lane Mosque. Den ble først brukt som kirke for franske hugenotter på flukt fra katolsk forfølgelse. Senere ble bygningen synagoge før den ble omgjort til moské. De som er pessimistiske på britisk kulturs vegne, kan se en symbolikk i dette: Judeo–kristen kultur blir fortrengt av islam. Andre er mer engstelige for en kollektiv mistenkeliggjøring av muslimer, som vil føre til splittelse og polarisering i det britiske samfunnet.

Flere muslimer

Andelen muslimer i den britiske befolkningen ventes å øke. I 2030 vil 8,3 prosent være muslimer, ifølge framskrivinger fra Pew Research Center. Islams plass i Storbritannia ligger an til å bli et samtale– og debattema i mange år framover.

Bare det siste året har flere saker fått stor oppmerksomhet i britiske medier. I fjor vår ble det slått alarm om at islamistiske miljøer hadde fått innflytelse over flere offentlige skoler i Birmingham. Det førte til videre undersøkelser og bekymring hos utdanningsmyndighetene om ekstremistisk innflytelse også ved sju skoler i Tower Hamlets.

Noen mener slikt er bare toppen av isfjellet. Journalist og forfatter Melanie Philips er en av de sterkt islamkritiske stemmene i Storbritannia. Hun har blant annet skrevet boken «Londonistan» der hun hevder det britiske etablissementet har kapitulert for islamsk aggresjon. Ikke minst mener hun det skjedde ved at Storbritannia på 1990–tallet ga asyl til islamister som var forfulgt i hjemlandene sine, og dermed gjorde London til en hovedstad for slike krefter.

Mer optimistisk

Andre har en mer optimistisk tilnærming. Redaktør Fraser Nelson i The Spectator mener muslimsk immigrasjon til Storbritannia på mange måter har vært «bemerkelsesverdig vellykket», men mener britiske muslimer ikke har fått lederne de fortjener. I en kommentar i The Daily Telegraph tar han til orde for å få fram talspersoner for moderat islam. Han mener de voldelige islamistene også fører en kamp som ikke bare rammer Vesten, men den formen for islam som blir praktisert av millioner av mennesker i Storbritannia og andre land.

Og med disse tankene i bakhodet kan man sette seg på t–banen fra Whitechapel, vel vitende om at debatten om islam i Storbritannia ikke er over. Trolig er den bare såvidt begynt.