Dramatiske øyevitneskildringer fra London-brannen
Øyenvitner ved den brannherjede boligblokken i London forteller om folk som i desperasjon forsøkte å hoppe ut av bygningen.
– Jeg er heldig som er i live. Og mange mennesker har ikke kommet ut av bygningen, sier en beboer til avisaThe Guardian.
Et øyenvitne med fornavnet Daniel forteller til BBC om mennesker som var innesperret i høyblokken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– De kunne ikke komme ned, spesielt ikke fra øverste etasje. Folk er blitt brent, sier han.
– Jeg har sett det med mine egne øyne. Og jeg har sett folk hoppe.
– Hoppet ut av bygningen
Også øyenvitnet Hadil Alamily forteller om en person som hoppet ut bygningen. Mannen skal ha signalisert SOS med en lommelykt fra en av de øverste etasjene.
– Han ropte hjelp, hjelp, hjelp, men ingen hjalp ham. Han kastet en madrass ut av vinduet. Han sto bokstavelig talt i flammer og hoppet, sier Alamily til The Guardian.
En kvinne ved navn Tamara forteller om flere som kastet barna sine ut av vinduer i det brennende bygget.
– De ropte redd barna mine, sier hun tilBBC.
Andre beboere ble observert i leiligheter hvor det ikke var mulig å komme seg ut. En mann forsøkte å vifte med et teppe ut av vinduet.
Brannvesenet i London bekrefter at folk har omkommet, men antallet er foreløpig ikke kjent. Over 50 mennesker er brakt til sykehus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Brennende bygningsdeler
Folk i nabolaget sto forhutlet ute i nattøyet i nærheten av den overtente bygningen. Noen ropte til mannen med teppet og ba ham holde hodet ut av vinduet og oppgi nummeret på leiligheten sin så brannmannskapet kunne finne fram til ham.
Det lukter sur og skarp røyk fra brannen, og det falt brennende deler ned fra bygget. Folk på stedet kunne høre lyden av glass som ble knust og dumpe smell.
Norske øyenvitner
Norske Andreas Rød og Artur Sopin bor like ved og fulgte dramaet fra nært hold.
– Vi hørte først masse helikoptre, og så så vi en stor røyksky og noen flammer, forteller Rød tilVG.
– Det var helt forferdelig. Mange mennesker strømmet til. Flere av dem kjente folk som bodde i blokka, og hadde ikke fått tak i dem. De gråt og skrek, og alle var sjokkerte, forteller Sopin.
