Ungdommer som ikke vil gå

På Frelsesarmeens ungdoms festival opplever leirsjefen at ungdommer ikke vil forlate møtesalen når møtet er over.

Hva særpreger dette stevnet, Dirk Cordier?

– Det som er spesielt med festivalen er at vi har mange forskjellige linjer hvor vi lærer bort kunnskap. I løpet av en uke øver deltagerne sammen, og en kveld mot slutten av leiren viser de fram hva de har lært på det vi kaller talentkveld.

Hvorfor velger du å være med akkurat her?

– Å jobbe med ungdom er et kall for meg. Det er i den alder det er viktig å ta en avgjørelse av hva man vil fremover i livet, og jeg synes det er godt å se ungdommer få en smak av hva det betyr å få en relasjon med Jesus.

Når var du på dette stevne t for første gang?

– Jeg var med for første gang i 2011. Den første leiren gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er så sterkt å se hvordan Gud møter ungdommene på denne festivalen. Det er ofte de tøffeste, høylytte ungdommene som jeg ser gråtende på knærne foran Gud senere i uken. Dette beviser for meg at det er ikke mennesker som bestemmer at folk skal bli en kristen, det er den hellige ånd og Gud som møter oss der vi er.

Hvor mange kommer til ungdomsfestivalen?

– Omlag 140 deltagere fra 14 til 17 år som kommer fra hele Norge. I år har vi også 25 personer som kommer fra Frelsesarmeens ansvarsområde på Island.

Hvilke forventinger har du til forkynnelsen på festivalen?

– Vårt tema i år er Faith in action. I det legger vi at ungdommene her skal bli kjent med Jesus, men også lære å bruke sin tro og gjøre noe med den. Vi har laget en linje i år hvor man kan lære hvordan å ha en andakt og dele vitnesbyrd, lære å dele det de brenner for med andre.

Hvordan vil du beskrive sangen og musikken?

– Musikken er en av de viktigste tingene på festivalen, synes jeg. Lovsang er ikke bare å synge, men å gå til Gud og gi noe av meg selv og få noe av Gud også. Det er en mulighet for ungdommer å komme nærmere Gud. Å synge i en sal med 140 andre ungdommer er veldig unaturlig for mange av deltagerne. Vi pleier å gjøre det valgfritt å delta i lovsangen, men over 90 prosent ender opp med å bli hver gang. Ofte så sitter ungdommen igjen og vil ikke gå ut selv om lovsangen er over. Jeg tror de kjenner freden i salen, at Gud er der.

Hva er ditt sterkeste minne fra tidligere stevner?

– Jeg husker at jeg ba for en jente på et møte. Hun ville ha tungetale fra Gud, så jeg ba om at hun skulle få den, men ingenting skjedde. Jeg sa til henne «da må du bare vente og se». En av de neste dagene kom hun løpende til meg og sa at hun ikke visste hva som hadde skjedd, men nå kunne hun snakke i tunger. Da tenkte jeg det er dette denne jobben handler om.

Er det noe på festivalen du gleder deg spesielt til?

– For min del er det alltid å se hvordan de vokser i sin tro, hvordan ungdommer forandrer seg i løpet av uken. Midt i uken er de som helt andre personer enn det de var før.

Les også: