KrF krever 400 millioner ekstra til familier

KrF vil øke engangsstønaden og doble permisjonen for foreldre med tvillinger eller flerlinger - i menneskeverdets navn.

Torsdag legger Kristelig Folkeparti fram sitt alternative statsbudsjett. Der krever partiet rundt 400 millioner kroner til familiepolitiske satsinger i det de kaller en menneskeverdspakke.

– Menneskeverd og nei til sorteringssamfunn er en av hovedsakene vi gikk til valg på. Da skulle det bare mangle at vi prioriterer det i statsbudsjettet, sier Olaug Bollestad, nestleder og helsetalskvinne i KrF.

Her er KrFs krav:

• Økeengangsstønaden ved fødsel eller adopsjon fra dagens nivå på 61.120 kroner til 1G.

Poenget er å følge utviklingen i grunnbeløpet (G) i folketrygden. I 2017 er beløpet på 93.634 kroner. Økningen vil koste 230 millioner kroner i 2018.

– Engangsstønaden er også et abortforebyggende tiltak, sier Bollestad.

•Doble permisjonen for tvillingforeldre slik at begge kan være hjemme sammen det første halvåret. Det vil koste 150 millioner kroner.

•Doble permisjonen for trilling- og andre flerlingeforeldre, slik at begge kan være hjemme samtidig det første året. Det er færre familier dette gjelder, så prislappen blir på 4 millioner kroner.

– Å få to eller flere barn på en gang, er ganske krevende. Denne gruppen foreldre har ikke blitt prioritert, men fått like mye permisjon som andre foreldre. Dette er et reelt tiltak for å forebygge tvillingabort. Og det er faktisk et verdispørsmål, sier Bollestad.

• Utvide foreldrepermisjonen vedprematur fødsel. Prislapp: 13 millioner.

• Utvikle et etterspurt kurs til søsken av barn med nedsatt funksjonsevne. Prislapp: 5 millioner kroner.

– Dette er viktig for oss. Å få søsken som er funksjonshemmet eller alvorlig syke, kan oppleves vanskelig. Da er det viktig at barna får kunnskap om hva det innebærer, og at det ikke handler om dem, men at det andre barnet trenger mer hjelp, sier Bollestad.

Menneskeverd

Totalt kommer pakken på 402 millioner kroner, som vil bli et sentralt krav i budsjettforhandlingene med regjeringen.

I tillegg vil KrF endre pleiepengeordningen, noe foreldre og barn med funksjonshemminger har bedt om, men partiet har ikke konkludert ennå i hvor mye de vil legge i den potten. KrF vil ikke komme med krav om den omdiskuterte fedrekvoten i budsjettet.

Bollestad er opptatt av at familiene skal få gode nok rammer og hjelp.

– For oss er menneskeverdet konstant uavhengig av ekstra kromosomer eller funksjonsnedsettinger. Søsken og foreldre skal få hjelpen de trenger. Vi må ha abortforebyggende tiltak, og vi må legge til rette for at familier der den ene er i jobb eller begge studerer, kan få barn, sier Bollestad.

Ideelle rustilbud

Partiet vil også reversere kutt til ideelle aktører på rusfeltet, som Evangeliesenteret, P22 og Frelsesarmeen.

– Organisasjonene lever et uforutsigbart liv og blir ikke verdsatt nok for jobben de gjør. Jeg blir ilter på deres vegne, sier Bollestad.

– Vi må evne å prioritere politikk til dem som trenger det mest. Det gjelder de for tidlig fødte, de som kjemper for å bli født, barn med spesielle utfordringer i livet sitt - og dem som blir voksne og faller utenfor på en eller annen måte. Dette er hjertesaker for KrF, sier nestlederen.

KrFu fornøyd

KrFU har økt engangsstønad og endring i pleiepengeordningen som to av sine syv hovedkrav til KrFs budsjettforhandlinger. KrFU-leder Martine Tønnessen er stort sett fornøyd med moderpartiets prioriteringer inn mot budsjettforhandlingene.

– Denne pakken er veldig viktig for familiene det gjelder. En del av tiltakene kan være med på å redusere aborttallene, noe som er vikti for KrFU, sier Tønnessen.

Hun tror årets budsjettforhandlinger blir preget av at det er et stramt budsjett, samtidig som det er et bedre utgangspunkt enn tidligere.

– Nå er det litt mer småting man må fikse på. Jeg tror det skal gå bra.

Tønnnessen er også fornøyd med satsingen KrF legger opp til i kampen mot barnefattigdom.

KrFU ønsker også å ta i mot 5000 kvoteflyktninger i 2018. Her er KrF delvis med på veien.

KrFU og KrF er ellers enige om å løfte frivillige og ideelle organisasjoner, som fikk mange kutt i regjeringens budsjett.