«Fortsatt statskirke i Norge»
Kirkemøtet vil sikre seg at en rekke lover blir videreført i fremtidens kirke. – Vi har fortsatt en statskirke, sier forsker.
Hvilket behov for lovgiving har Den norske kirke egentlig når de skal være folkekirke og ikke statskirke? Det var spørsmålet Kirkemøtet onsdag 15. april tok stilling til.
Frem til årets kirkemøte har kirken ønsket at Stortinget skal vedta en såkalt kortfattet rammelov.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men da de gjorde vedtak i Trondheim, vokste ønskelisten til hva en ny lov skal inneholde:
• Hvert sogn skal ha minst én kirke og være betjent av prest.
• Det er kommunen som har ansvar for å finansiere den lokale kirken også i fremtiden.
• Relevant innhold i både forvaltningsloven, offentlighetsloven og annet statlig lovverk skal inn i Den norske kirkes regelverk.
• Det skal også være ordninger for klagebehandling.
• Kirken har rett til å kreve at ansatte er medlemmer i kirken.
• Hvert kirkemedlem skal kunne medvirke i styringen av kirken gjennom demokratiske ordninger.
Det er ikke gjort klart om Stortinget skal vedta en lov som favner om alle disse elementene, eller om deler av dem kan vedtas av kirken selv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter vedtaket sa kirkerådsmedlem Egil Morland til Dagen at det er et spørsmål om enkelte formuleringer i vedtaket for at loven kan bli mer omfattende enn Kirkerådet ønsket.
– Personlig tror jeg ikke den nåværende regjering er interessert i det, sier Morland.
– Fortsatt statskirke
Birger Løvlie er pensjonert dosent i kristendomshistorie ved Høgskolen i Volda. Han har doktorgrad på statskirken og ler litt når han hører hva kirkemøtet har vedtatt.
– Vi har fortsatt en statskirke, slår han fast.
– Er det riktig nå som kirken selv utnevner biskoper og proster?
– Så lenge det er stortinget som er bevilgende og lovgivende myndighet, har man ikke avskaffet statskirken, sier Løvlie og viser til Grunnloven hvor det heter at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
Bare hvis Stortinget vedtar en énsetnings rammelov som sier at «kirkemøtet vedtar lover for Den norske kirke» vil man komme nærmere en fristilling, mener han.
– Men hvis det kommer vedtak som gir klare føringer for en forfatning for Den norske kirke, er det er skritt i retning av å fristille Den norske kirke. Men staten har ingen ambisjoner om å skape en fri kirke, men de ser at dagens kirkesystem er tungrodd, sier Løvlie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Justert kursen
Informasjonssjef Øyvind Håbrekke i Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon konstaterer at det ikke lenger er snakk om en kortfattet rammelov.
– Kirkemøtet har justert kursen sin. I stedet for å snakke om en kortfattet rammelov, snakker man nyansert om hvordan den fremtidige relasjonen til staten skal være, sier Håbrekke.
Før kirkemøtet var han bekymret for at kommunens forpliktelse til å finansiere kirken vil forvitre i en ny lovgivning. Han ble ikke beroliget av kulturminister Thorhild Widveys (H) tale til kirkemøtet, men ser andre signaler i kirkemøtets vedtak.
– Det har nå blitt klart for flere at offentlig finansiering betinger en god del av lovgivingen for Den norske kirke. Hva forventer storsamfunnet? Jo, de forventer åpenhet, gjennomsiktighet og ryddighet i saksbehandling og habilitet. De stiller krav til en selvstendig kirke. Derfor er kortfattet rammelov ute av vokabularet, sier Håbrekke.
Debatt
Det var særlig oppramsingen av de forskjellige lovene som skapte debatt i kirkemøtet. Da saken ble behandlet første gang tidligere i uken, ble det fremsatt påstander om «statskirke-light» og manglende demokrati.
Men tonen var langt mer forsonlig da komitéen la frem et kompromissforslag på siste av årets kirkemøte.
Komiteens saksordfører, Bjørn Solberg, erkjente at det hadde vært mye jobb med saken. Likevel klarte de å komme frem til et forslag som alle så på som en seier for sin sak.
Einar Bovim fra Sør-Hålogaland var den som tydeligst gav uttrykk for at det ikke var nødvendig med så mange konkrete krav i loven.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg synes vi er på vei tilbake i en retning vi ikke bør gå. Jeg ser at det er viktig at vi tar vare på de ansatte, men klarer vi ikke det selv? spurte Bovim.
Ole Herman Fisknes fra Oslo, som er tidligere ekspedisjonssjef i kirkesaker i departementet, roste komitéens forslag om at forvaltningsloven, offentlighetsloven, arkivlov og klageadgangen bør lovfestes.
– Det er fantastisk, sa han.
Rammelov
I hele dokumentet er det ikke en henvisning til «kortfattet rammelov», et begrep som gjennom hele prosessen har vært det kirken har brukt om fremtidig lovverk.
– Rammelov har vært et udefinert begrep, og det som eget begrep er ikke viktig i seg selv, sier kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen.
– Får dere ikke en slank lov slik dere ønsker, Johnsen?
– Det er ingen grunn til at loven blir stor. Kirkemøtet har gitt retningslinjer som er begrenset, men med viktige elementer.
Kommunens penger
Ann-Kristin Sørvik er ordfører for Senterpartiet i Averøy kommune, og delegat på Kirkemøtet. Hun mener det er veldig viktig at kirken er underlagt forvaltningsloven og tolker kompromisset fra komiteen dit hen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er helt meningsløst å ikke forholde seg til lovverket. Det er helt umulig å stå på talerstolen i kommunestyret og be om penger til noe som de ikke kan følge med på, sier hun til Dagen.
