TIl venstre: Slik lenkes flere av pasientene ved psykiatriske institusjoner i Hargeisa i Somaliland.

Psykisk syke lenkes fast

Her må 1,7 ­millioner innbyggere dele på én psykiater.

Personer med psykisk sykdom i den uavhengige republikken Somaliland i Somalia blir i økende grad tvunget inn på institusjoner hvor de møter alvorlige overgrep, viser en fersk rapport fra Human Rights Watch.

LES: Daglig dør 830 kvinner som følge av graviditet og fødsel

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med så lite som én psykiater per 1,7 millioner innbyggere, står utfordringene i kø for landet­ på Afrikas horn. Til sammenligning må rundt 700 innbyggere dele på én psykolog i Norge, opplyser Norsk psykologforening, som organiserer rundt 90 prosent av psykologene her til lands.

Gitter: – Institusjonene minner mer om et fengsel, sier en ­representant fra Human Rights Watch i en fersk rapport. Denne institusjonen huser 40 menn og 25 kvinner.

Flere av de psykiatriske institusjonene i Somaliland oppleves dermed mer som fengsler.

– I stedet for å gi behandling og rehabilitering, fremstår flere av institusjonene som fengselslignende isolat, sier Laetitia Bader, som er av forskerne for Human Rights Watch i Afrika.

Krigstraumer

«Chained Like Prisoners», er navnet på den 81-siders tykke rapporten som dokumenterer hvordan psykisk syke blir sperret inne og lenket fast. Dette gjelder spesielt i private institusjoner i Hargeisa. 115 personer er intervjuet hvor 47 av dem er pasienter. De fleste blir plassert på institusjonene av familiemedlemmer og holdt innesperret mot sin vilje. De har ingen muligheter til å slippe unna forvaringen.

LES OGSÅ: – Får mer igjen for frivillig bistand

Ifølge Verdens Helseorganisasjon har Somaliland mange innbyggere med psykiske problemer. Myndighetene har ingen offisiell oversikt over den mentale helsen i befolkningen, men ny forskning viser at antall personer med trauma etter borgerkrigen er alarmerende høyt. Andre utfordringer for den psykiske tilstanden i befolkningen er et generelt dårlig helsevesen og hyppig bruk av det amfetamin-lignende stoffet khat.

Private initiativ

Lenge har personer med psykisk sykdom blitt overlatt til seg selv eller sine familier. Disse har hatt lav kunnskap om sykdommene og heller ingen steder hvor de kunne få hjelp.

På gulvet: En pasient sover på en madrass på gulvet med en hengelås som holder ham fast. Bildet er tatt ved en av de private institusjonene i Hargesia.

Fordi det fins en så stor mangel på offentlige helsetjenester har en rekke private institusjoner skutt opp, spesielt i Hargesia. Men disse institusjonene gir ikke kvalifisert behandling, de er mer som oppbevaringsplasser å regne. De pasientene Human Rights intervjuet hadde blitt plassert der av slektninger, mot sin vilje. Noen hadde blitt fortalt at de måtte bo der i fem år. Mange av dem hadde ikke fått noen informasjon om sin diagnose.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Alle nye lenkes

– Alle nye blir lenket fast. Det er en regel, sier en 27 år gammel mann som tilbrakte to måneder på en institusjon. Han forteller at han var lenket under hele oppholdet.

Vaktene bruker noen ganger vold for å holde ro og orden.

– En av pasientene, som ville bli fri fra lenkene, kom i basketak med en vakt. Han ble slått fem eller seks ganger med et belte, forteller en av kildene i rapporten.

Av de psykiatriske klinikkene i Hargesia er det bare The Hargesia Group Hospital som ikke bruker lenker. På institusjonene er det svært få meningsfulle aktiviteter. Pasientene er stort sett overlatt til seg selv, på rommene sine.

Plan ikke iverksatt

I 2014 lanserte myndighetene i Somaliland en plan som skulle identifisere psykisk sykdom i befolkningen og gi pasienter rettigheter. Planene har imidlertid ikke blitt satt i verk i et land med bare to psykiatere per 3,5 millioner innbyggere.

To år: 35 år gamle Abdi ble holdt i to år ved Macruuf Relief ­Organization hvor han hevder han ble plassert av sin familie, mot sin vilje. Han ble lenket fast over en periode på 14 måneder.

Nå mener Human Rights Watch at myndighetene i landet må forby å lenke fast pasienter. De mener også at myndighetene må få oversikt over institusjonene og sørge for å gi oppreisning til de som har blitt påført skade under opphold på psykiatriske institusjoner.

– Langvarig oppbevaring av mennesker med psykiske problemer eller sykdom er diskriminerende og et klart brudd på menneskerettighetene, sier Laetitia Bader fra organisasjonen.

Ifølge Norad ga Norge 400 millioner kroner i bistand til Somalia i 2014. Av disse gikk 15 millioner til helse og sosial sektor. Hovedsaklig handler dette om bekjempelse av tuberkulose, malaria og hiv/aids. 172 millioner gikk til «godt styresett», mens 127 millioner gikk til «nødhjelp».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Psykisk helse

Somalia ligger på Afrikas horn, og landet teller 10,5 millioner innbyggere.

En fersk rapport fra Human Rights Watch viser at befolkningen har et svært dårlig tilbud for psykisk helse.

Det fins bare en psykiater per 1,7 millioner innbyggere.

Landet har gåttgjennom borgerkrig og sultkatastrofer, og mange har traumer.

Norge ga 400 millioner kroner i bistand til Somalia i 2014.

Les også
KrF kutter gjerne bistand til Øst-Europa
Les også
NMS må kutte arbeid mot omskjæring
Les også
Daglig dør 830 kvinner som følge av graviditet og fødsel
Les også
Sverige vil gjenopprette orden ved grensene
Les også
– Får mer igjen for frivillig bistandDette er saken