Ny bokstav og mer kristendom i skolen
RLE er blitt til KRLE, men skolene må klare seg uten lærebøker. – Nå må de bestemme seg en gang for alle hva faget skal hete, sier lærer Karina Bergum (30).
Fra skolestart fikk elevene timeplaner der RLE-faget hadde endret navn til KRLE. Endringen har vært en hjertesak for KrF, og skal sikre at faget inneholder undervisning i kristendom i «omlag halvparten» av tiden.
KRLE-lærer Karina Bergum på Ny-Krohnborg skole i Bergen synes det har vært mye fram tilbake når det gjelder navnet på faget, og sier departementet nå må bestemme seg for hva faget skal inneholde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi forholder oss til det eksisterende innholdet i det som før het RLE-faget, men setter mer fokus og går dypere inn i kristendommen, sier Bergum til Dagen.
Helt greit
De fire 8. klassingene Karin, Hanna, Miriam og Konsji, som Dagen treffer, er enige:
– Helt greit med mer kristendom både for oss og innvandrerne.
Læreren i KRLE-faget har forklart at det innebærer mer kristendom i faget enn tidligere.
– Det er bare greit, for jeg er jo en kristen selv, sier Karin (13).
Hanna (12) synes også det er greit, selv om hun sier hun ikke er en kristen.
– Hvordan tror du det blir for innvandrere med muslimsk bakgrunn å få mer undervisning i kristendom?
– Noen føler det kanskje som et press. Men på samme tid trenger de å vite mer om landet de er kommet til, og Norge er et land som bygger på kristne verdier. Vi for vår del må også lære om andre religioner, sier Miriam (13).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen kulturkamp
Da regjeringen vedtok omleggingen i mars, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Dagen at dette ikke er en sak om «kulturkamp, polarisering eller en kamp for å få tilbake et forkynnende fag.»
Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) har vært en pådriver for å få tilbake K-en i navnet på faget.
Sikrer innholdet
– Det handler ikke bare om navnet, men om innholdet i faget. Da K-en ble fjernet av den rødgrønne regjeringen, ble det svært ulik undervisning i kristendom rundt i landet. Noen steder fikk mye kristendom, andre steder svært lite. For å få til et noenlunde likt faglig innhold over hele landet, har vi innført regelen om at kristendom skal utgjøre halve faget, sier Tyvand til Dagen.
Han understreker at kompetansemålene ikke er endret, men er de samme som var i RLE-faget. I tillegg blir kristendom en obligatorisk del av pedagogikkfaget i lærerutdanningen.
Mange protester
Innføringen kom på tross av at mange høringsprotester gikk mot både navneendringen og tidsbruk-kravet. 40 instanser var kritiske til begge deler, mens 12 støttet dem. 12 andre hadde ingen merknader. Noen få støttet bare et av tiltakene.
Human-Etisk Forbund (HEF) var kritisk både til navn og tidsbruk. «Vi frykter faget blir mindre inkluderende og gammeldags – uten av stand til å reflektere det samfunnet vi faktisk lever i,» uttalte de på sin nettside.
Reservasjonsrett
En undersøkelse som Norstat gjorde for HEF viste at én av fire ønsket en mulighet til alternativ undervisning til KRLE. Likevel håpet Torbjørn Røe Isaksen at det ikke ville bli «reservasjons-tilstander» blant KRLE-motstanderne.
Også lærernes egen organisasjon Utdanningsforbundet gikk imot endringen. I uttalelsen til revidert læreplan i KRLE uttalte de at «forslaget er uheldig og uklokt, og at det åpner for støy, uro og konflikt i et fag som siden 2008 har vært preget av konstruktivt arbeid med å realisere målet med faget.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
KRLE med K
Endringen fra RLE til KRLE fører til at rundt halvparten av undervisningen skal vies kristendomskunnskap.
Etter fjerde årstrinn er målet for faget at elevene skal kunne gjengi sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok og Gamletestamente pluss sentrale tekster fra Jesu liv og virke i Nystetamente.
