De verdsliges sabbatsbuss

Når kollektivtransporten i Jerusalem stanser på sabbaten, er «Shabus» et alternativ for de som ønsker å komme seg rundt i byen.

IIsrael utfordres gamle forståelser mellom religiøse og sekulære innbyggere.

Ved statens opprettelse ble det gjort avtaler som sikret de ortodokse kontroll over familierett, mattilsyn og sabbatsregler, men de siste årene har stadig flere ikke-troende gjort opprør mot det de mener er religiøs kontroll over livene deres.

Fredag kveld

Klokken er rundt elleve fredag kveld når en lang minibuss fra Shabus ankommer et stoppested Hillelgaten i sentrum av den israelske hovedstaden.

Ut kommer fem-seks personer, mens et tilsvarende antall venter på å komme ombord i den nesten fulle bussen. Dagen gjør en kjapp undersøkelse blant noen av passasjerene:

Et par i 20-årene er på vei hjem etter å ha vært i familiebesøk på sabbatskvelden, mens et annet ungt par er på vei til en sabbatsåpen bar i sentrum. En 19 år gammel jente skal møte noen venner på Yes Planet – den nyeste kinoen iJerusalem.

Unge mennesker

Hun er direktør i Shabus og en av initiativtakerne til tilbudet.

– Flertallet av brukerne er sekulære jøder mellom 20 og 30 år. Busstilbudet er også blitt populært blant soldater, sier hun.

Mindretall

De religiøse er i flertall blant jødene i Jerusalem, men det finnes mange tusen som ikke overholder sabbaten og som heller ikke ønsker å holde seg hjemme hele kvelden.

– Ikke alle har egen bil, og drosje er et dyrt alternativ for mange. Vi ønsket å lage et tilbud til disse, sier Whartman til Dagen.

Utfordringen var forbudet fra Transportdepartementet mot all offentlig kollektivtransport under sabbaten i Jerusalem.

– Den eneste løsningen var å lage privat kollektivtransport istedet, sier Whartman.

Kun medlemmer

Initiativtakerne til Shabus dannet et kollektiv der ikke-troende jerusalemitter ble oppfordret til å melde seg inn, og en ansatte samtidig arabiske sjåfører.

– Slik ble tjenesten lovlig, ved at det ble et privat tilbud kun til medlemmer, sier Whartman.

Etter litt over ett års drift har rundt 1.500 meldt seg inn i kollektivet, og antallet øker hele tiden.

– Siden det er en privat tjeneste, går det ikke an å hoppe på bussen spontant. I så tilfelle ville det vært et offentlig kollektivtilbud. En må å ha registrert seg først. Interesserte melder seg inn via nettsiden vår og betaler 20 shekel i en årlig avgift, sier hun.

Dette tilsvarer rundt 50 norske kroner.

Hver reise koster 12 shekel, men siden det ikke er lov å utføre pengetransaksjoner på bussene under sabbaten, blir betalingen krevd inn i etterkant.

– Når passasjerene kommer inn i bussen, registrerer de seg ved å skrive inn telefonnummeret sitt på et nettbrett. Regningen kommer så i posten en gang i måneden, sier Shabus-direktøren.

Fast rute

De private minibussene til Shabus starter å kjøre omtrent samtidig som de offentlige Egged-bussene parkerer. Én minibuss starter i Jerusalem sentrum, mens den andre starter helt nord i Jerusalem.

De kjører så faste ruter og dekker nesten hele byen fra Pisgat Zeev i nord til Gilo i sør. Stoppesteder og rutetider står oppført på nettsiden og det finnes også en app der passasjerene kan sjekke om bussen er i rute.

– Et par ganger i løpet av kvelden og natten tar bussene en tur ut av byen for kjøre passasjerer til og fraMaale Adumin i øst ogMevaseret Zion i vest. Også disse turene er blitt populære forteller Whartman.

Kveldens første tur har ofte få passasjerer, men den er et godt tilbud til de som ikke har rukket siste bussen hjem.

Tidlig på kvelden kommer passasjerer som skal på sabbatsmåltid i en annen bydel, mens det store rushet finner sted i de par timene før midnatt. Da skal noen hjem igjen etter sabbatsbesøk, mens andre skal ut på byen. Så avtar trafikken igjen, men bussene kjører helt til klokken tre om natten.

Dyrt tiltak

– Hva med å utvide tilbudet til lørdagen?

– Vi har vurdert dette, men det er foreløpig et økonomisk spørsmål. Det er dyrt å drive Shabus, så dersom vi skulle kjørt på lørdagene også, måtte vi fått inn et større pengebeløp, sier Whartman.

Da Shabus startet opp i 2015 ble det samlet inn en kvart million kroner i «kollekt».

– Dersom vi utvider til lørdagen, vil vi kunne appellere til folk i alle aldre som vil ut på tur, ikke bare de yngste aldersgruppene, tror hun.

Shabus på shabbos

– Men vi ønsker ingen konfrontasjon med disse gruppene. Vi har lagt rutene våre utenom de mest religiøse bydelene og vi respekterer de ortodokses meninger. Vi håper likevel at tilbudet vårt skal bli unødvendig på sikt, sier Whartman.

Familierett

En som ikke viker unna konfrontasjon er Inbar Oren Shalem, direktør i Havaya Life Cycle Ceremonies. Hun oppfordrer til fullt opprør mot de religiøses makt over ekteskapsinngåelse og skilsmisse.

I den jødiske befolkningen oppstår det problemer når ortodokse rabbinere ikke vil vie enkelte par, eller når sekulære israelere vil inngå ekteskap uten ortodoks innblanding.

– Hittil har mange valgt å reise til Kypros eller andre land i Europa for å gifte seg, men trenden nå er at stadig flere dropper ekteskap og lever sammen som samboere, sier Shalem.

Israel har etterhvert innført gode ordninger og rettigheter også for ugifte par.

– Men svært mange ønsker likevel en offentlig seremoni der de kan gi hverandre troskapsløfter og vise overfor samfunnet at de er en ny enhet. Selskapet mitt arrangerer både «vielser» og selskap i etterkant, sier Shalem til Dagen.

Hun mener de ortodokse med sine rigide holdninger er i ferd med å spille seg selv ut over sidelinjen.

Alternativ godkjenning

Restauranter som ønsker å profilere seg som kosher (at de følger jødiske spiseregler), må godkjennes av Sjefsrabbinatets ultraortodokse inspektører. Disse er blitt beskyldt for å trenere søknader og for å være korrupte, og har fått mye kritikk fra mer moderne ortodokse miljøer.

Den ortodokse rabbineren Aaron Liebowitz har derfor grunnlagt et privat kosher-godkjenningsbyrå.

– Flere titalls restauranter i flere byer er nå blitt med i ordningen vår, sier han til Dagen.

Hittil har restaurantene kunnet vise til at de følger jødiske matregler, så lenge ikke ordet kosher ble brukt i reklame og på skilt. I sommer bestemte Høyesterett at også dette skal bli forbudt.

– Det blir en utfordring for oss, men vi finner nok et smutthull, tror rabbineren.