Konfirmanter velger og vraker fra kristentroen

Mens kirkelig ansatte er opptatt av å formidle et bestemt budskap, er mange konfirmanter kun interessert i sidene ved troen som kan brukes i hverdagen.

Det er en av de viktigste oppdagelsene i doktorgradsavhandlingen til Morten Holmqvist. Han disputerte ved Menighetsfakultetet før helgen.

LEDER: Den ene tro

I arbeidet har han blant annet fulgt tre konfirmantkull. Hovedspørsmålet er hvordan kristen tro og kunnskap blir overlevert.

Står i spenning

Det overordnede funnet i avhandlingen er at religiøs læring foregår gjennom tre ulike «logikker».

1) Religiøs læring som overbevisning. Her er målet for læringen å gi en forståelse av et meningssystem som er uttrykt gjennom bibeltekster.

2) Religiøs læring som praksis. Religion læres gjennom aktiviteter. Denne logikken legger vekt på hvordan religion kan bli brukt i kirken eller i hverdagsaktiviteter.

3) Religiøs læring som tro. Målet er å skape undring og er rettet mot at de indre erfaringene for tro skal kunne vokse.

Holmqvist oppdaget at prester og kateketer slites mellom læringen som overbevisning og som tro.

– De arbeider ikke etter en klassisk luthersk katekismetenkning, men mener den kristne fortellingen skal på plass. Det er noen kunnskapshull som skal fylles. Andre har mer fokus på møtet med det hellige, sier han.

Intet logisk krav

Hos konfirmantene registrerte han derimot en helt annen tilnærming. De fleste av dem er lite vant med kirke og kristen kultur. Mye av undervisningen oppleves fremmed.

– Kristen kunnskap er for dem noe man praktiserer og kan bruke. De trenger ikke at troen skal gå opp logisk, sier forskeren.

På den måten mener han kristen tro og kunnskap plukkes fra hverandre som et logisk meningssystem. Konfirmantene beholder biter og deler som de kan bruke i egen hverdag. De kan be når de føler seg stresset eller gå til nattverd fordi det gir en god følelse.

– For mange av dem er det at de er norske en viktig grunn til å velge konfirmasjon. Det bekrefter identitet i en flerkulturell hverdag der de for eksempel har muslimske venner, påpeker Holmqvist.

Tro i endring

For Holmqvist blir konklusjonen at kirken må jobbe mye mer med hvordan troen kan settes ut i praksis.

– Hva skjer da med læren?

– Noen prester og kateketer spør seg nok hvordan de skal videreføre den «egentlige kjernen». Men det betyr ikke at kristen tro ikke videreføres. Den blir bare videreført på en annen måte, sier han.

I stedet for å huske læresetninger mener han det er viktig å koble læren på hverdagen, slik at den ikke «bare blir noe vi ramser opp».

– For hver generasjon må dette tolkes og brukes, sier forskeren, og understreker at dette er en av kirkens virkelig store utfordringer.

Forskeren erkjenner at troen på denne måten endres, men mener dette har vært vanlig gjennom hele kirkens historie.

– Læresetningene som kirken synes er viktige, må det jobbes for slik at de kan tolkes inn i livet og brukes, sier han.

– Hva vil du si til dem som mener konfirmantopplæringen allerede er uthulet?

– Konfirmantene må utfordres til å gjøre, ikke bare sitte og høre. Budskapet er det vi gjør, ikke at vi har et manifest som man skal forstå, sier han.