En måned med jødisk anger og fest er i gang
De synger angrende bønner og ber om nåde inn i det neste året. Nå starter jødenes måned med forsoning og fest.
– Shana tova, smiler Batya Sela. Den religiøse jøden skuer utover folkehavet foran den opplysteKlagemuren iJerusalem. Det er mørkt og like over midnatt, men jøder strømmer til for å be om guddommelig tilgivelse for siste års synder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jøder med opprinnelse i land rundt Middelhavet har i ukevis bedt og angret mellom midnatt og soloppgang. Forrige uke begynte også de europeiske gruppene med bot og bønn. De forbereder seg påJom Kippur, den hellige og alvorstungeforsoningsdagen, som i år er den 12. oktober.
Men det er ikke det første som skal skje i denne høytidsmåneden for jødedommen: Søndag kveld startet feiringen avRosh Hashana, jødisk nyttår, som varer til solnedgang mandag kveld. Da hilser man hverandre med «Shana tova!» - godt nytt år – spiser epler med honning og dadler og gir hverandre nyttårsgaver.
Tilgivelse
Sela er en av flere turguider som i september viser jøder rundt på såkalte slichot-turer.Slichot ellerselichot betyr tilgivelse, og bes ofte syngende på jødiske fastedager, og før og i høytidsmåneden som ligger foran dem.
– Målet er å tenke over livet vårt, tankene våre og rense oss selv, sier kollega og turguide Ariel Fogelman. Imens tusler en gruppe volontører i det israelske politiet, mange av dem ikke troende, inn i den bortgjemte synagogen Ohel Yitzhak - Isaks telt.
Synagogen fra 1888 ligger i en av de mange trange gatene i Jerusalem sentrum, bare et par gatehjørner unna et livlig uteliv.
Kulturelle jøder
Mens unge, hippe israelere røyker vannpipe og lytter til høy musikk på baren rundt hjørnet, setter gruppen seg på benker langs synagogens vegger.
Under gudstjenester pleier kvinner å sitte i et siderom med blondegardiner og trelister foran, men nå blir de loset inn på benkene langs en av veggene. Menn får utdelt kippa til å dekke baksiden av hodet. Midt i rommet er det et platå der guide forklarer og bønneansvarlig leder an i syngende bønner.
David Atiya har vokst opp like ved den sefardiske synagogen og forteller om dens historie. Veggene i rommet prydes av plater i metall og stein med hebraisk tekst, og opplyses av elegante lamper.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Mange er ikke religiøse i det hele tatt, påpeker Batya Sela om gruppen. Hun er den eneste som har konservativ påkledning, med et rosa sjal som delvis dekker hodet, og kjole som dekker albuer og knær.
Susanna Rosa (75) er med sin mann som er politivolontør. Hun forteller til Dagen at hun ikke er så religiøs, men at hun kommer til å faste under Jom Kippur og gå til synagogen. Volontør Nadya Zorin (33) er «total ateist», men synes det er fint å se det jødiske religiøse livet.
– Jerusalem er noe for seg selv, det er en uvanlig by, sier Zorin.
Sår anger
I sangen er kvinner og menn med i varierende grad. Til slutt får alle komme fram til det teppebelagte skapet der skriftrullene oppbevares, og berøre toraen. Så bærer det ut i Jerusalems gater og smau med guide, gjennom Gamlebyen, før de alle samles foran Vestmuren rundt midnatt.
Det er stappfullt på både herre- og kvinnesiden foran den gamle, opplyste mur-resten fra det andre tempelets tid. Den halve månen skimtes så vidt i nattemørket som hvelver seg over byen.
– Husk alle som har dødd for ditt navn, husk det gode i verden og våre gode gjerninger, og la oss leve!
En hikstende og sår eldre herrestemme runger over plassen i sang og bønn på hebraisk.
– Tilgi oss! Nå vil vi prøve å si det høyt: Hør O Israel, Herren vår Gud, Herren er en.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han er en av flere svart- og hvitkledde bønneledere som står opphøyd over folket på en balkong. Andre bønneledere er mer nedtonet i stemmebruken. Budskapet formidles via høyttalere til folket, som deltar der det passer. Når alle på plassen tar i, er det en mektig stemning. Noen blåser i bukkehorn. Israelske flagg skimtes.
Våkne opp
Klokken 01.30 er det over. Folket strømmer i alle retninger for å komme seg hjem. Men ved Davids grav like utenfor Gamlebyen, holder ortodokse menn, i svarte og hvite klær, det gående overalt i to-tiden om natten. Her har de tenkt å bli til daggry.
En gruppe menn med svarte hatter sitter rundt et langbord med vinflasker og vinglass, klar for at en av dem skal komme med en utlegning av skriftene.
Batya Sela forteller at hun selv ikke er oppe før soloppgang til vanlig, men at hun prøver å lytte til sangene når hun står opp.
– Bønnene handler om tilgivelse og å våkne opp, reise seg og å skrifte. Du skal liksom bli et bedre menneske før det neste året starter, smiler hun.