– Mer og mer marginalisert

Den russisk-ortodokse kirke vokser, og det 
på bekostning av andre trossamfunn

– Andre trossamfunn får lov til å eksistere og drive med sin virksomhet, men utviklingen nå er at disse blir mer og mer marginalisert, sier Pål Kolstø, professor i litteratur, områdestudier og europeiske språk vedUniversitetet i Oslo.

– Samtidig fårDen russisk-ortodokse kirke en stadig mer dominerende stilling i det russiske samfunnet, sier han.

Islam nest størst

– Den største religionen etter den ortodokse kristendommen er helt klart islam. 80 prosent av den russiske befolkningen er etniske russere, mens svært mange av de resterende 20 prosentene er muslimer.

Det skal være over 5.000 registrerte, muslimske organisasjoner i Russland i dag.

– Spesielt i områder som Kaukasus, Tatarstan, Basjkortostan er det mange muslimer. Her bygges det også mange moskeer.

Upløyd misjonsmark

Under Sovjet-tiden var det ikke ulovlig å praktisere religion, men det var forbudt å misjonere. Kolstø sier at overgangen etter at den kommunistiske unionen ble oppløst i 1991, var stor på mange måter, også for troende.

– Nå ble det plutselig mulig for religiøse å operere fritt. Det ble i stor grad dannet nye kristne menigheter, men også den ortodokse kirken fikk mange flere medlemmer, sier han.

– Men det var ikke snakk om noen fenomenal vekkelse i den forstand, understreker professoren.

Han forteller at det på 90-tallet kom mange vestlige misjonærer til Russland, fordi de oppfattet landet som upløyd misjonsmark.

– Mange kristne menigheter ble opprettet på denne tiden, sier han.

– På denne tiden var alt løst og vestlige penger, vestlige ideer, og alt annet vestlig ble oppfattet som bra. Det var fritt fram for vestlige organisasjoner.

– Men disse ble ikke nødvendigvis godt mottatt. For de hadde så mye penger at de var i stand til å overkjøre Den russisk-ortodokse kirken økonomisk, sier Kolstø.

«Fremmede agenter»

Kolstø mener at det i dag ikke burde eksistere særlig med utfordringer knyttet til kristen virksomhet, på den måten at myndighetene ikke setter grenser for andre livssyn når det gjelder å drive med misjon eller menighetsplanting.

– Det er klart at man sikkert kan støte på noen tøffe tryner på gaten eller på Facebook som fordømmer både muslimer og vestlige kristne. Men det er ikke slik at myndighetene kjører noe korstog mot andre kristne trossamfunn enn Den russisk-ortodokse kirke.

– Det har vært mye snakk om at menneskerettsorganisasjoner som finansieres fra utlandet blir stemplet som fremmede agenter, men det gjelder ikke kirker og menigheter, sier Kolstø.

– Mange ateister

Mi Lennhag er journalist og Øst-Europa-forsker vedLunds Universitet i Sverige. Hun er klar på at arven etter Sovjetunionen er et viktig aspekt med tanke på rollen religion spiller i Russland i dag, men at det er såpass lenge siden Sovjet-tiden at samfunnet nå i liten grad er preget av lovene som regjerte da.

Hva angår spørsmålet om hvor mye utviklingen og forandringene tidlig på 90-tallet betydde for troende russere, forklarer Lennhag at det var veldig mye annet som skjedde på denne tiden, som gjerne var mer akutt for det daglige livet enn trosfrihet.

– Det var fullstendig kaos. Det ble innført markedsøkonomi, det skjedde store forandringer i velferdssystemet, og folk skulle plutselig konkurrere med andre om jobb på et arbeidsmarked. Hadde det vært slik at man gikk fra et totalforbud mot religion, så hadde nok dette vært en stor overgang, men det var jo ikke det som skjedde i dette tilfellet. Mange troende hadde kors og andre religiøse motiver og symboler hjemme, og feiret eksempelvis russisk-ortodokse høytider, sier hun.

Om situasjonen for kristne i dag sier Lennhag:

– Det virker som dagens kristne og andre trosminoriteter ser på det som et problem at offentlige tjenestemenn og politi, som jo skal håndheve religionsloven, har for dårlig kunnskap om hva denne innebærer.

– Og nye lover som er blitt innført i senere år virker å være designet for å styrke Den russisk-ortodokse kirkes stilling i landet og dette på bekostning av andre trossamfunn.